Ole Magnus Rapp 30. nov.
Strategisk Bjørnøya, som ligger i Barentshavet midt imellom Svalbard og Finnmark, er et av nordområdenes mest strategisk viktige steder. Øya ble en del av Norge i 1920, da Svalbardtraktaten kom, og Norge «fikk» Svalbard.
Øya er hjerteformet, med en spiss i sør og cirka 20 kilometer på tvers. Her er bratte klipper, levende fuglefjell og rester etter gruvedrift og hvalfangst. Også fiskevann med fin røya, og dessverre; også miljøforurensning.
Men det mest verdifulle Norge har på Bjørnøya er Meteorologisk institutt sin stasjon, som døgnet rundt følger med det viktige været i Barentshavet.
Nå vil det statseide instituttet spare, og skal fra midten av desember redusere sine varsel, og også redusere antallet ansatte fra ni til seks.
Sysselmester Lars Fause er blant dem som advarer mot å trappe ned. Han har gitt beskjed til Justisdepartementet og Hovedredningssentralen om at presise værvarsler er særdeles viktig for redningstjenesten i det store havområdet og for at helikoptre kan lande på Bjørnøya for å fylle drivstoff.
Bjørnøya ligger midt mellom de store og rike fiskefeltene, og til tider er skipstrafikken her stor. Det er mange eksempler på vellykkede redningsaksjoner, nettopp takket være værvarsel fra lokalkjente på øya, samt muligheten for å mellomlande.
Fause minner også om at norsk tilstedeværelse på den strategisk viktige øya er vesentlig, spesielt i dagens spente globale situasjon.