DebattEu/eøs

Trylletriks fra Smedshaug

I Klassekampen 11. juli skriver Christian Anton Smedshaug at min hyllest av EØS-utredningen må ses på som mine egne betraktninger. Gjerne det, men også ­Utenriksministeren hadde positive betraktninger da han under overrekkelsen sa: «EØS-avtalen har tent Noreg godt i 30 år. Utgreiinga viser tydeleg at EØS-avtalen gir Noreg, norsk næringsliv og norske borgarar fordelar som andre og mindre forpliktande avtalar ikkje vil gi.» Smedshaug sier videre at utredningen ikke har konklusjoner, bare anbefalinger. Ikke alltid så lett å vite forskjellen, men i alle fall kryr utredningen av slike anbefalinger og stort sett alle sier «mer EU, mer EØS». Bare for å trekke frem en anbefaling: «EU og EØS bør utgjøre en langt større dal av pensumet i ungdomsskolen og på videregående skole.» En meget viktig anbefaling som jeg har snakket positivt om lenge.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Litteratur

Redak­sjonelt underslag

I utgangspunktet var «Brødre på Brother» eit bestillingsverk frå forlaget Lord Jim i Kristiansand. Tidleg i vår, då eg sende frå meg manuskriptet, kom dette svaret spontant frå Berit Rickhard: «En stor takk! Vidunderlig vakker tekst». To dagar seinare (9. mai) la ho til: «Ja, jeg ble betatt av teksten din. Kraftfull og vakker. Vemodig og morsom.

Naturvern

Pengene rår – så la oss snakke business

16. september la regjeringa frem en ny rapport om natur og næringsinteresser. Naturen er som regel fritt lende for utbygging hvis næringsinteresser og økte inntekter er i sving. Et interessant, men ikke spesielt overraskende hovedfunn er derfor at tap av natur skader næringsinteresser og utgjør en forretningsrisiko. Det er på et vis innlysende: mennesker står ikke utenfor og ovenfor økosystemer og naturen; vi er en del av dem. Rapporten bør likevel bli den nødvendige nåla for å sprekke regjeringas lille boble – der pengene og business rår. Det er utallige grunner til å bry seg om og ta vare på naturen vår.

Barnevern

Lite tillits­vek­kende

Hvor mange opprørende enkeltsaker og knusende rapporter om barns vanskjebne i våre barnevernsinstitusjoner må fremlegges før det er berettiget å tale om et system i forvitring? For Bufetat-direktørene Ingrid Pelin Berg og Øystein Stokvold må tallet øyensynlig være nesten uendelig. I Klassekampen 22. september gjentar de sin uvederheftige påstand om at min systemkritikk, bredt dokumentert hviler på én enkeltrapport. Mer og mer tyder på at ledelsen i Bufetat, gjennom sin manglende erkjennelse, selv er en del av den alvorlige situasjonen i norsk barnevern. Heldigvis går nå også flere fremtredende politikerne, med tidligere barneminister Kjersti Toppe i spissen, til felts mot de uholdbare tilstandene i barnevernet.