DebattMilitarisering

Forvirring fra SV

Halfdan Wiik (Bergen)

Med en merkelig, nærmest orwelliansk argumentasjon etterlyser Ingrid Fiskaa mer «antimilitarisme» og klager over at «den norske fredsrørsla er svakare enn på lenge» (Klassekampen 19 juli). Det skjer samtidig med at hennes parti har forlatt nesten alt SF/SV en gang sto for. Siden 1999 har partiet støtta flere Nato-overfallskriger. I fjor vedtok de å dempe sin historiske Nato-motstand. I år har de stemt for en opprustningsplan der militærbevilgningene skal økes til tre prosent av BNP, som er mer enn alt vi bruker på grunnskolen vår. Dette skal gjøre oss mer uavhengig av Nato, og til og med være et bidrag til «lågspenning», ifølge Fiskaa.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Historie

Med post skal landet vinnes (tilbake)

Tom Kristiansen (28. oktober) svarer ikke på det mest vektige poenget Lars Borgersrud gjør i sitt innlegg i Klassekampen 23. oktober: « … regjeringens inkompetanse og nøling viste seg også i den mobiliseringen den til slutt foretok; en innkalling av soldatene i hemmelige, umerkede brev til hver enkelt i posten, mens fienden faktisk sto i landet.» Det vil i praksis si at det var ikke Norges militære styrker Nygaarsvoldregjeringen mobiliserte den dagen, det var Postverket. Med post skulle landet forsvares. Frimerker skulle kasten fienden på havet. Statlig post hadde jo noen år i forveien fått egne tjenestemerker, må vite. Det var altså, pussig nok, likevel et system i den galskapen som var norsk rustningspolitikk under Arbeiderpartiet og Venstre i 1930-årene.

Lars Reinertsen
Gaza

Våpenhvile

Hvilende våpen skyter barn. Minst 35, ifølge ­opptelling i går.

Viggo Heimland
Arbeidsinnvandring

Braanens stråmanns­dis­kusjon

Bjørgulv Braanen kommer med noen merkelige påstander her i avisa 28. oktober. Han nevner en debatt som foregikk mellom undertegnede, Boye Ullmann og Heming Olaussen for 17 år siden, og omtaler meg blant annet som daværende leder for fagligpolitisk utvalg i Oslo Ap. På det tidspunktet var jeg ikke engang medlem av Ap (det ble jeg først tre år seinere). Verre er det inntrykket Braanen skaper av at jeg er blant dem han hevder «vil slippe innvandringen helt løs», og som mener at arbeidsinnvandring ikke trenger politisk regulering. I Fellesforbundets byggfagforeninger, som jeg var aktiv i tilbake i 2008, hadde vi solid forankring for parolen «ja til arbeidsinnvandring, nei til sosial dumping». Vi sa velkommen til dem som kom, og opplyste dem om rettighetene deres.

Jonas Bals