«I sommer kårer Klassekampen landets viktigste tenkere. Hvem evner å trekke linjer og se sammenhenger, peke på utfordringer og skissere løsninger på de utfordringene vi står overfor?» (Klassekampen, sommer’n 2024).
Allerede abonnent? Logg inn
Jeg legger meg aldri opp i tema om musikk – det overlater jeg til mer profesjonelle. Men fredag leser jeg på side 20 – under overskriften «Avviser plagiat» – bruk av ordet låt i stedet for melodi. Ja, jeg er lei av dette; tidens ordbruk er likevel nesten umulig å påvirke uansett hva det gjelder. Men nå nådde jeg en grense for påtvungen toleranse. Jeg protesterer! Å kalle Nasjonalsangens melodi for låt, er en skjønnsmessig bommert.
Else Marie Vestrum OlssonMikael Godø skriver i Klassekampen 11. juli at de fleste takler matvareprisene helt fint. Dermed er det ifølge Godø ikke håp – og kanskje heller ikke behov? – for politiske grep som har som mål å svekke dagligvarebaronenes makt og rikdom. Men Godø bommer når han bagatelliserer den kraftige veksten i matprisene de siste årene, ikke minst når han med «de fleste» mener «alle med trygg jobb og grei lønn». Over halvparten av norske husstander er økonomisk utrygge, ifølge tall fra Sifo. Hundretusener av lavtlønte, trygda, pensjonister og småbarnsforeldre sliter med å få råd til selv det mest nødvendige. Vanlige folk har ikke hatt realinntektsvekst de siste ti årene. Den gjennomsnittlige norsk husholdning har i dag samme inntekt som for ti år siden når man korrigerer for prisveksten, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Folk flest har mindre å rutte med og sliter med at det er dyrt å bo, dyrt å handle mat, dyrt å bruke strøm, dyrt å gå til tannlegen. Men det er ikke alle som sliter. Norgesgruppen gikk med rekordhøye 4,9 milliarder i overskudd i fjor, med utbytte til eierne på én milliard kroner. Eier av Norgesgruppen er den styrtrike Johannson-familien, som ifølge Kapital var god for utrolige 55,5 milliarder kroner.
Seher Aydar,Under åpningskampen i kvinne-VM mellom Norge og Sveits, opplevde vi et sjeldent sterkt øyeblikk: et fullsatt stadion ble stille. Astrid S sto alene, senket tempoet, tok seg tid – og sang Ja, vi elskermed en sårbarhet og nerve som traff en hel nasjon. Og nå? Nå anklages hun for plagiat. Ifølge Helene Bøksle og Kurt Karlsen har Astrid S brukt et arrangement de laget i 2015. De har fått Tono til å se på saken. Ikke fordi Astrid S har brukt lydfilen deres – men fordi hun visstnok har sunget sangen påen lignende måte. Beklager – men hvor mange måter finnes det egentlig å tolke nasjonalsangen på i et nedstrippet, a cappella-format? Har noen enerett på luft og stillhet nå? At Tono i det hele tatt vurderer saken, er pinlig. Det sender et signal om at man heller bør holde seg til et ferdig notehefte enn å våge seg på kunstnerisk tolkning.
André Clemetsen