Etter flere runder i rettsvesenet fikk familien Collin innvilget opphold i 2022. Derfor kunne de etter åtte år forlate Finnsnes kirke med opphold på humanitært grunnlag. Mens de satt i kirkeasyl, kom kravet fra Justisdepartementet på drøyt 450.000 kroner i saksomkostninger.
– Statens krav er etter vår mening urimelig, og vi jobber for å få det slettet. Familien har ingen inntekter, og gjelda til staten øker jevnt med 12,5 prosent rente, sier Odd Fredriksen i familiens støttegruppe.
Støttegruppa håper at praksisen fra Regjeringsadvokaten om å kreve saksomkostninger, kan bli revurdert.
Mister motet
Fredriksen har kjent dem siden de kom som flyktninger fra Sri Lanka for 15 år siden. I perioder var støttegruppa daglig i Finnsnes kirke for å bistå familien og for å holde motet oppe.
Ifølge Fredriksen er familien sliten og oppgitt og makter ikke lenger å stille opp i mediene. Han peker på et paradoks ved saken, hvis staten hadde vunnet.
– Hadde familien Collin blitt tvangssendt til Sri Lanka, ville staten ikke kunne kreve inn en halv million fra dem, sier han.
Dattera i familien, Dilani Collin, har tidligere sagt til Klassekampen at hun gledet seg over friheten og ønsket å både skaffe seg arbeid på Finnsnes og stifte familie.
Mens hun var i kirkeasyl, ble hun opplært som lydtekniker og har siden hatt en viss inntekt for å bistå kirka med lyd. Pappa Antonipillai har bistått på Kafé Plus i kirka og fått noen kroner for det.
«Statens krav er etter vår mening urimelig.»
— Odd Fredriksen i familiens støttegruppe
Statens innkrevingssentral har lagt inn trekk i disse lønningene. Men støttegruppa har grepet inn, og lønnstrekkene har opphørt.
– Vi har også prøvd å gå via namsmannen for å få til en gjeldsordning. Men vi får nei siden de ikke har inntekter, sier Fredriksen.
Bør for retten
Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) sier at en håndfull asylsøkere årlig får krav om å betale statens saksomkostninger.
– For den enkelte er dette en stor belastning, sier Jon Ole Martinsen, seniorrådgiver og leder av domstolsprosjektet i Noas.
Han sier at selv om asylsøkere har advokater som jobber gratis, kan den enkelte som tar saken sin til retten, sitte igjen med stor gjeld på grunn av statens krav.
– Dette er særskilt et rettssikkerhetsproblem siden dette blir nok et hinder for å prøve utlendingsforvaltningens vedtak for retten. Asylsøkere gis kun helt unntaksvis fri saksførsel i forbindelse med domstoleprøving av asylsaken.
Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken var det en formulering om prøving av saker til asylsøkere for retten som ikke medførte riktighet. Dette er nå rettet.