For de av oss som fremdeles er opptatt av streik og klassekamp og har lest avisa siden 70-åra i stor grad av den årsak, er det grunn til å spørre om hvorfor ei avis med navnet Klassekampen på forsida 10. juli snakker om «fare for streik». Ganske enkelt sløvhet eller uttrykk for noe annet?
Allerede abonnent? Logg inn
Skadestatistikken knyttet til elsparkesykler har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Men de absolutte tallene som deles i mediene forteller ikke hele historien. Antall registrerte skader på elsparkesykkel i Oslo har økt – fra rundt 555 i 2023 til over 1.300 i 2025. Det høres dramatisk ut. Men Oslo kommune har også doblet tillatt flåtestørrelse fra 8000 til 16.000 utleiesparkesykler våren 2025. Dobbelt så mange sparkesykler, dobbelt så mange turer. Samtidig kjører langt flere rundt på private elsparkesykler. Spørsmålet er ikke om det totale antallet hendelser har økt, men om risikoen per tur har endret seg.
Martin TansøyMed henvisning til Christian Tybring-Gjeddes artikkel (15. juni) gjentar Arild Rønsen spørsmålet: Hvordan stiller vi oss til å sende våre ungdommer i krigen? Et av de bedre svarene på det spørsmålet står å lese i Solveigs salt i Klassekampen 19. mars 2022). I beste Bertolt Brecht-stil skriver hun: «… alle krigar er best i byrjinga, mens uniformene er reine og kroppane heile. Det bruker dabba av etter kvart, når armar og bein er skotne av og sigeren er like fjern.» Så hvorfor må verden gjennom dette gang på gang? Her kunne man tenkt økonomi, men det har nødvendigvis også en psykologisk forutsetning, og den kommer i neste setning. Der skriver hun: «Men det kjem seg igjen etterpå, når historiene blir fortalde.
Erling TorkildsenJeg ble berørt og beriket av «Sosialistenes guide til Bibelen» av Rødt-politikerne Mímir Kristjánsson og Sofie Marhaug. Boka åpner opp for Jesus som de fattiges frigjører og frelser på en ny og frisk måte. Men jeg finner lite om Jesus som skaper, forsoner og frigjører av hele sitt skaperverk, den Jesus som gråter over oss og med oss fordi vi «koker kloden», og dermed øker lidelsene for fattig og rik, og for naturen. Sammenhengen mellom rikdom, fattigdom og klimaendringer er omtrent slik: De én prosent rikeste i verden slipper ut 75 ganger mer karbon enn de fattigste 50 prosent. Paulus skriver at «de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær som styrter mennesker ned i undergang og ødeleggelse. For kjærligheten til penger er roten til alt ondt.» (1 Tim 6:8-10). Fossilindustriens ledere har kjent til sammenhengen mellom CO₂ og global oppvarming i mer enn 30 år. Likevel bruker Equinor mer enn 90 prosent av sin kapital til svart energi i stedet for grønn energi. Fossilindustrien har gjort oss avhengige av en energiform som ødelegger Guds skaperverk, forsterker ulikhet og nød.
Elisabet B. Breen