Vi får ofte høre at landbruket er blant de verste klimasynderne. Man kan til og med høre at dersom Norge skal få ned sine klimautslipp, må vi heller importere maten fra utlandet (for det er kun våre egne utslipp som regnes med, ifølge den norske klimapolitikken).
Det er utvilsomt slik at moderne landbruk, med mye bruk av kunstgjødsel og kraftfor, og pløying med store maskiner, kan ha negative klimaeffekter. I tillegg til at avrenning fra landbruket fører til miljøforverring, som med nitrogenforurensingen i Oslofjorden. Men det er ikke nødvendigvis slik at landbruket forverrer karbonbalansen. Landbruket kan også hjelpe klimaet, bli en netto karbonsluker, ved å binde karbon i jorda.
Positivt regnskap
Vi har tidligere fortalt om hvordan dette er blitt demonstrert til og med på store farmer i USA, både i korndyrking og storfehold. Og ikke bare på såkalt økologiske, eller på små gårder. Til og med store kveg- og kornfarmer kan drives med et positivt karbonregnskap.
Men nå kommer de første resultatene som viser at dette også er mulig i Norge. Det er seks kornbønder i Østfold og Buskerud som har deltatt i er prosjekt ledet av den frittstående stiftelsen VitalAnalyse. Bøndene, der fire driver økologisk og to vanlig, har drevet regenerativ dyrking på 4100 dekar. Det vil si en dyrkingsmetode som tar vare på livet i jorda, med mindre pløying og kunstgjødsel. I løpet av perioden fra 2018 til 2023 viser målinger at de med denne metoden har bundet 1820 tonn karbon i jorda, tilsvarende 6680 tonn CO₂ eller 20 millioner kilometer med bilkjøring.
Fornøyde bønder
Og det er ikke bare klimaet og jorda som nyter godt av dette. Også bøndene selv er fornøyde. Kornbonden Dag Molteberg fra Skjeberg sier: «Jeg dyrker nå korn og erter med sterkt redusert gjødsling og uten sprøytemidler, og får likevel en bra avling. Bedre jordhelse, mindre miljøbelastning og bedre økonomi for bonden burde få flere til å bli interessert i denne måten å dyrke på.»
Mens prosjektleder Vibhoda Holten framhever at de ikke bare har klart å binde karbon, men også redusert nitrogenavrenning fra gjødsel, noe som er spesielt viktig for miljøet i Oslofjorden, der all avrenning fra Østlandet havner. Prosjektet har også dokumentert mer liv i jorda (bakterier og sopp), bedre jordstruktur og vanninfiltrasjon, mindre erosjon, mindre ugress og økt moldinnhold i jorda. I snitt har det vært en netto karbonbinding på 74 kilo per dekar per år.
Hva med Norge?
Prosjektet, som er omtalt i en pressemelding fra VitalAnalyse, ser dermed ut til å ha demonstrert at regenerativt landbruk er mulig i Norge. Og at dette kan gi gevinst både for klimaet, for miljøet og også for bøndene selv.
Det bør derfor gi grunnlag for en større satsing og oppskalering, slik at flere bønder kan få være med på å gjøre landbruket til en hjelper for klima og miljø, heller enn en belastning. Det er ikke ofte man har så gode muligheter til å tjene en rekke gode formål på en gang: Det vanlige med norske klimatiltak har jo vært at de går hardt ut over både naturen og vår felles økonomi.