DebattUsa

Dement? Og så?

Nå på lørdag på Urix i NRK kom det en analyse av Eirik Løkke og det er så pinlig å høre en slik dårlig analyse av en oppegående akademiker; den amerikanske presidentens elendige debatt mot Trump: Biden kan ikke bare gå, for da vil hele hans parti, hele korthuset, rase sammen, dette vet Biden og hans rådgivere; alle kan ha en dårlig dag, jeg fatter ikke at han snart er dement, som både Løkke og NRK mener, til og med NRK Dagsrevyen hadde et intervju med en ekspert på demente; dette er jo Bidens styrke vis-à-vis Trump, som en puslete tulling som kan slå tilbake, det elsker jo alle amerikanerne; den lille mann som nå kan bli den helt store, dette er et helt grusomt teater som utspiller seg i USA; Trump er det verste som Amerika har hostet opp på lenge, Biden er ikke min mann, men han bedre enn Trump og Biden kan bare ikke gå av nå, det fatter ikke NRK og Løkke, merkelig dårlig analyse.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Høyere utdanning

Et lite solidarisk status­symbol

I senere tid har det å starte på flere prestisjestudier samtidig blitt normalisert og hyllet i mediebildet. Overskriftene er ofte «NN kom inn på medisin og juss», eller andre studier med høye opptakskrav, som psykologi og siviløkonom. Historiene blir fremstilt som noe bra og nyttig – både for den enkelte og for samfunnet. Men ett spørsmål som i stor grad blir ignorert, er hvorvidt en person bør oppta to studieplasser ved offentlige universiteter samtidig som tusenvis står på venteliste? Problemet er ikke hva man har lov til å gjøre, men hva man bør gjøre for fellesskapet. Uansett motivasjon vil konsekvensen innebære at søkeren opptar to studieplasser i en utdanningsstruktur som allerede er begrenset. I 2026 var det omtrent 2400 søkere på ventelisten til medisin ved UiO, 1900 søkere til juss og rundt 2000 søkere til psykologi. Når én søker opptar to studieplasser, bør vi spørre om samfunnsgevinsten er stor nok for å forsvare at andre kvalifiserte søkere må stå på ventelisten.

Kultur

Halv seier om spille­mid­ler til kultur­formål

Musikken spiller. Korpsene øver. Korene synger. Men bevilgningene strekker ikke til. I mai fordelte regjeringen over 1,1 milliarder kroner til kulturformål. Bak den høye summen skjuler det seg en mer ubehagelig sannhet kulturfrivilligheten dessverre begynner å bli vant til: Den får ikke mer, den får mindre. Prisene stiger.

Eldreomsorg

Ugler i rommet

I Dagsrevyen 13. juli ble vi kjent med utstyret på Uranienborghjemmet vist av Smartlegens utviklingsleder på stedet: nattugle i beboerrommets takhjørne, introdusert av Jon Gelius ved rett navn, «kamera». Og beboersmykke – intet mindre – av folk flest kjent som praktisk «trygghetsalarm».