DebattUsa

Dement? Og så?

Nå på lørdag på Urix i NRK kom det en analyse av Eirik Løkke og det er så pinlig å høre en slik dårlig analyse av en oppegående akademiker; den amerikanske presidentens elendige debatt mot Trump: Biden kan ikke bare gå, for da vil hele hans parti, hele korthuset, rase sammen, dette vet Biden og hans rådgivere; alle kan ha en dårlig dag, jeg fatter ikke at han snart er dement, som både Løkke og NRK mener, til og med NRK Dagsrevyen hadde et intervju med en ekspert på demente; dette er jo Bidens styrke vis-à-vis Trump, som en puslete tulling som kan slå tilbake, det elsker jo alle amerikanerne; den lille mann som nå kan bli den helt store, dette er et helt grusomt teater som utspiller seg i USA; Trump er det verste som Amerika har hostet opp på lenge, Biden er ikke min mann, men han bedre enn Trump og Biden kan bare ikke gå av nå, det fatter ikke NRK og Løkke, merkelig dårlig analyse.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Naza

Takk for vinklinga!

Torsdag 22. oktober skriver Marianne Dahl at hun er skuffet over Klassekampens vinkling når det gjelder dokumentaren «Naza», som de israelske filmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor fikk juryens spesialpris for i Cannes i år. Filmskaperne har fått mye åtgaum og ros fra mange hold. Det Marianne Dahl reagerer på, er en artikkel 20. oktober. I artikkelen slipper avisa til synspunktene til Martin Krasnik, redaktør i danske Weekendavisen og Hynek Pallas, filmkritiker og kulturskribent i svenske Expressen.

Skole

Skole­so­sio­lo­genes skjebnetro

Klara Furuberg har rett i nesten alt i sin kronikk i Klassekampen 19. oktober. Det er en krise i norsk skole, og hun har rett i at de norske fagmiljøene bortforklare tallene i stedet for å foreslå noe. Det pedagogiske forskningsmiljøet ved Universitetet i Oslo slår til og med fast i sin Pisa-rapport at «den norske skolen er ikke dårlig», altså vi trenger ikke tiltak, på tross av alarmerende resultater. I andre landrapporter er manglende kvalitet på opplæringen problematisert og synliggjort, som i Tyskland. Det er likevel noe som bør oppklares. Hun kaller det hun angriper for pedagogikk. Det er feil. I pedagogikken kan man ikke bruke bortforklaringer.

Rødt

Grieg og krig

Det er forskjell på ein fredsforkjempar og ein pasifist. Lars Borgersrud (21. oktober) har derfor rett i at Nordahl Grieg ikkje var pasifist. Her er eit argument til – den 28. februar 1943 skreiv nemleg Grieg til diplomaten Rasmus Skylstad i den norske London-regjeringa: «Det er nødvendig for mitt arbeid at jeg får være med britiske bombefly på et nattangrep over Tyskland, gjerne Berlin. Alt som kan fortelles om angrep på våre fiender, er en hjelp for dem hjemme i denne tunge tiden.