Dement? Og så?

Feil grunnlag for kutt i global utdanning

I sommer kunngjorde Ap-regjeringen i Klassekampen at den kutter støtten til verdens største globale utdanningsfond (GPE). Utviklingsminister Åsmund Aukrust begrunnet beslutningen med at to tredeler av midlene går til mellominntektsland, og at pengene heller bør kanaliseres gjennom organisasjoner som Unicef eller Redd Barna. Begge argumentene bommer. For det første er det feil at to tredeler av støtten går til mellom­inntektsland. Over halvparten av GPEs finansiering går til lavinntektsland, de fattigste landene i verden. Over 70 prosent av barna som ble nådd gjennom GPE de siste fem årene lever i land preget av konflikt og sårbarhet. For det andre overser regjeringen GPEs styrke. Fondet styrker nasjonale utdanningssystemer gjennom samarbeid mellom myndigheter, lærere, elever og sivilsamfunn. Målet er at landene selv skal lede utviklingen. I juni i år annonserte 44 partnerland at de øker egne investeringer i utdanning med 238 milliarder dollar de neste fire årene. Men de fattigste og mest sårbare landene er mest avhengige av den internasjonale solidariteten som Norge nå melder seg ut av. Aukrust setter opp en falsk motsetning når han framstiller støtte til organisasjoner som Redd Barna som et alternativ til GPE.