I sommar peikar Klassekampen ut dei viktigaste intellektuelle i landet, og det har vorte diskutert kva det er å vera intellektuell.
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnentTidligere kollega Mette Kongshem skriver i Klassekampen onsdag 12. mars at det hun kaller «våpen for fred»-linjen ikke har ført frem. Og: «Man er lenger enn noen gang unna håpet om en ny europeisk sikkerhetsstruktur». Jeg synes vel en slik fremstilling er noe historieløs og forhastet, men også misvisende og feil. At Ukraina idag er fritt og ikke en okkupert slavestat, skyldes ukrainsk heroisme og solid og langvarig vestlig assistanse av våpen og etterretningsmateriale. De fleste av oss ønsker ikke «en ny europeisk sikkerhetsstruktur» dominert av Russland. Man kan her minne om at den tyske og japanske fascisme ble knekket av anglosaksiske og sovjetiske våpen og ikke av resultatløse forhandlinger. I den nåværende situasjon er det vel mulig å håpe på en kortvarig våpenhvile, eventuelt fulgt av en mer langvarig ordning. Men Sør-Korea har fremdeles ikke oppnådd en varig fred, men lever fortsatt med en inngått våpenhvile som har holdt hittil. Og det er langt frem til en varig fred i Ukraina.
Rolf O. BergNår skiftende regjeringer kommer med ny skattelovgivning og nye reguleringer, er det fast prosedyre i de store multinasjonale konsulentselskapene, og sikkert også i en del nasjonale advokatfirmaer, at skatteekspertene samles noen dager og finner ut hvilke huller som er tettet og – ikke minst – hvilke nye som har åpnet seg. Resultatene av nitidige analyser og granskning spilles så inn til de faste klientene. Ekspertene har altså lagt til rette for at klientene kan benytte disse nyoppdagede hullene til fortsatt å unngå, eventuelt unndra seg skatt. Det hadde vært interessant å høre tilretteleggerne forklare denne praksis. Noen vil hevde at den i realiteten fjerner penger fra fellesskapet, penger som brukes til å bygge og holde ved like infrastrukturen i velferdssamfunnet. Det betyr at infrastrukturen i stedet betales av de i fellesskapet som ikke er rike nok til å være faste klienter i disse tilretteleggerfirmaene. Det framstår altså som en ganske asosial praksis.
Kim PilgaardJeg har den siste uka fulgt debatten om lærerstudenters litteraturinteresse. Da jeg mandag så Dagsnytt 18, hvor Syéd og Undheim, begge førsteamanuenser ved mitt studiested, uttale seg om saken, følte jeg for å komme med et studentperspektiv. Riktignok ikke ved å tale for alle studenter eller vise til forskning, så dette er kanskje bare et anekdotisk bevis, for å bruke Syéds ord. Jeg ble skuffet over hvordan Syéd fremstilte oss studenter. Likevel er jeg enig i at litteraturinteressen på et samfunnsnivå er noe en bør holde øye med. Men det blir feil å bare nevne lærerstudenter og generalisere på den måten Syéd gjør. Denne fremstillingen nyanserer hun heldigvis med å nevne at lite lesing gjelder flere enn bare studenter. Under Dagsnytt 18 poengter Undheim noe jeg støtter meg til, nemlig at vi må invitere med.
Marthe Rein Haga