«Ond, ondskapsfull, farlig og uetisk.»
Slik beskriver den filippinske politikeren Imee Marcos den topphemmelige kampanjen som det amerikanske militæret rettet mot Filippinene midt under koronapandemien.
I forrige uke avslørte nyhetsbyrået Reuters hvordan Pentagon spredte desinformasjon som kan ha kostet mange menneskeliv under koronakrisa. Målet var å begrense kinesisk innflytelse på Filippinene ved å så tvil om kinesiske vaksiner var trygge og effektive.
Politikere i harnisk
Imee Marcos er en av flere filippinske politikere som er rasende etter avsløringene. Og hun er ikke noen hvem som helst.
I tillegg til å være senator, er hun leder av landets utenrikskomité, som nå etterforsker saken. Hun er også søstera til president Ferdinand Marcos Jr.
Kort tid etter at Reuters-artikkelen ble publisert, kontaktet regjeringen i Manila den amerikanske ambassaden for å få en forklaring. Men så langt har de ikke lykkes.
– Vi har ennå ikke mottatt noe offisielt og formelt svar eller bekreftelse, dementi eller noe som helst. Vi venter på det. Vi fortsetter å overvåke og be om informasjon, sa den filippinske viseutenriksministeren Jose Victor Chan-Gonzaga tidligere denne uka.
Falske filippinere på nett
Desinformasjonen ble spredt på sosiale medier via falske profiler som utga seg for å være filippinere. De falske brukerne angrep den kinesiske vaksinen Sinovac, den første som var tilgjengelig på Filippinene.
Reuters har identifisert minst 300 profiler på X, tidligere Twitter, som sannsynligvis har vært involvert. De ble opprettet omtrent samtidig, i 2020, og brukte ofte slagordet #Chinaangvirus, som kan oversettes til «Kina er viruset».
«Covid kom fra Kina, og vaksinen kom også fra Kina, ikke stol på Kina!», var en typisk kommentar som ble uttrykt på de falske profilene, ifølge Reuters.
Kampanjen ble lansert mens Donald Trump var president i USA og ble først stoppet flere måneder inn i Joe Bidens presidentperiode.
Operasjonen skal ha blitt koordinert fra Pentagons senter for psykologiske operasjoner i Florida. Kilder som var involvert i planleggingen og gjennomføringen, sier til nyhetsbyrået at det ikke ble tatt hensyn til de negative helseeffektene det kunne ha på uskyldige filippinere.
– Vi så ikke på dette fra et folkehelseperspektiv. Vi så på hvordan vi kunne sverte Kina, sier en høytstående amerikansk militæroffiser til Reuters.
Covid-rivalisering
Under Donald Trump begynte USA å innta en betydelig tøffere linje overfor Kina. Dette ble synlig gjennom handels- og teknologirestriksjoner, men også på andre områder.
Det amerikanske forsvarsdepartementet var bekymret for at kineserne systematisk spredte falsk informasjon på sosiale medier. Rivaliseringen og den hatefulle tonen mellom Washington, D.C. og Beijing toppet seg under pandemien.
Kampanjen mot den kinesiske vaksinen ble angivelig satt i gang som svar på kinesiske forsøk på å spre falsk informasjon om opprinnelsen til covid-19. Viruset dukket først opp i Kina i slutten av 2019, men i mars 2020 hevdet kinesiske tjenestemenn at viruset ble brakt til Kina fra USA, og antydet at det kunne stamme fra en militær forskningsenhet ved Fort Detrick i Maryland.
«Vi så ikke på dette fra et folkehelseperspektiv. Vi så på hvordan vi kunne sverte Kina.»
— Amerikansk militæroffiser til Reuters
Pentagons kampanje var ikke bare rettet mot Filippinene, men ble også brukt i land i Midtøsten og Sentral-Asia der USA fryktet at Kina var i ferd med å styrke sin innflytelse, ifølge Reuters.
Splid i alliansen
Under pandemien framsto Kina lenge som en bedre og mer pålitelig partner enn USA. Etter de første månedene i Wuhan klarte kinesiske myndigheter lenge å holde viruset i sjakk.
Samtidig begynte Kina å tilby munnbind, medisinsk utstyr og seinere vaksiner til utviklingsland som trengte det. Dette gjaldt også Filippinene, der pandemien herjet. Mens Trump førte en «America First»-politikk og lot smitten komme ut av kontroll, drev kineserne effektivt vaksinediplomati.
Opplysningene om den amerikanske påvirkningskampanjen skaper friksjon mellom USA og Filippinene etter at kinesisk press har ført de to allierte nærmere hverandre.
Årsaken ligger i Sør-Kinahavet. På bakgrunn av en territoriell strid har Kina økt presset mot Filippinene. Det kan komme til å aktivere forsvarspakta som eksisterer mellom USA og Filippinene.
Stridens kjerne er atollen Second Thomas Shoal der den kinesiske og filippinske kystvakta for tida er i konflikt. Filippinene har i dag kontroll over atollen, men filippinske fartøyer blir gjentatte ganger utsatt for kollisjoner fra større kinesiske skip, som også bruker vannkanoner mot dem.
Nylig kom det til dramatiske sammenstøt da kinesere bevæpnet med spyd og økser punkterte en filippinsk gummibåt. En filippiner mistet en finger under kollisjonen.
Kina følger med
Kina, som gjør krav på det meste av Sør-Kinahavet, har lenge hevdet at den filippinske regjeringen blir brukt av USA for å holde Kina i sjakk. I tillegg mener de at USA aldri vil komme Filippinene til unnsetning dersom konflikten i det omstridte havområdet eskalerer.
Kinesiske statsmedier har derfor kastet seg over de siste avsløringene med stor iver.
USAs «skitne gjerning kostet liv», skriver China Daily, mens Global Times, som er en del av People’s Daily, ser saken som et bevis på at den filippinske regjeringen har blitt hjernevasket av USA.
«Reuters-rapporten har gjort den filippinske regjeringens illusjoner enda mer ironiske. USAs ‘støtte’ til Filippinene har alltid vært for å forsvare USAs sikkerhetsinteresser og hegemoni, ikke Filippinenes sikkerhetsinteresser», skriver den kinesiske avisa.
©Information,
Oversatt av Lars Nygaard
