Fri sex var kravet da kvinnene kuppet staten i Aristofanes’ greske komedie. Men som ellers i livet kommer plikten før nytelsen.

Når kvinnene tar over staten

Kjønnskamp: I en annen av Aristofanes’ komedier, «Lysistrata», forsøker kvinnene å skape fred ved å nekte krigende menn sex. Her fra Nationaltheatrets oppsetting av stykket i 1981. Foto: Nationaltheatret

I året 392 f.Kr. ble en forestilling med et heller utfordrende budskap framført på Dionysos­teateret i Athen. I komedien Ekklesiazousai, «Kvinnene i folkeforsamlingen», av dikteren Aristofanes (cirka 450–386 f.Kr.) fikk publikum se kvinner forlate hjemmene sine og dra til folkeforsamlingen, forkledd som menn. Her kupper de møtet og får fattet et vedtak om at kvinnene skal ta over styringen av bystaten. Resultatet blir økonomisk og sosialt jordskjelv. I det nye samfunnet skal nemlig alt være felles og godene – jord, mat, penger og boliger – likelig fordelt mellom alle frie borgere. Initiativtakeren Praxagora (navnet betyr «kvinne som handler/er aktiv i det offentlige») og hennes medsammensvorne går straks i gang med å gjennomføre de samfunnsomveltende reformene. Og heller ikke kjønnslivet slipper unna.