Til Stavanger kom SS Svanhild med regnet. Himmelen åpnet seg over matfestivalen Gla’maten, hvor lokale produsenter og restauranter har satt opp telt rundt Vågen. Det dempet ikke stemningen på byens skjenkestuer, og vi som lå til kai, sovnet til allsang av Kaizers Orchestra og «Tore Tang». Men mye god fiskemat, det fikk vi!
Grytidlig morgenen etter la vi ut på storhavet med Egersund som mål. Det ble en ruskete ferd. Bølgene slo inn fra sida i samtlige de ni timene turen tok. Vi fikk en lang og god påminnelse om hvor smertefullt sjøsyke er. Gla’maten fra dagen før fikk gjensyn med havet.
Da er få ting bedre enn en skjermet og trygg havn, og det har Egersund. På båten fortalte lokalhistoriker Sigmund Birkeland om havnas lange historie. Den nevnes allerede i Olav den helliges saga i Heimskringla, hvor det står at hele sjøen var full av skip. I nyere tid er det fisket som har preget utviklingen av havna. På slutten av 1800-tallet ble USA et stort marked for makrellfisket i Egersund.
Sildefisket ga både mat til norske familier og ble eksportert utenlands i storhetstida på begynnelsen av 1900-tallet. På 1960-tallet begynte rekefisket, men folk i området var ikke vant til å spise reker, så det var stort overskudd. Lokalt ble det etablert rekeindustri hvor flere hundre kvinner var sysselsatt for å skrelle og hermetisere reker.
Under den kalde krigen kom også østtyske fiskebåter til Egersund. Og selv om byen er kjent for å være tørr, var det en og annen som fikk smake tysk øl ombord på båtene fra DDR. Brygga de la til ved, blir kalt Tyskerbrygga den dag i dag.
«Sildefisket ga både mat og eksport»
I sesongen fyltes Egersund med flere tusen fiskere, men byen hadde bare to politifolk. Byen skal visstnok også ha vært nummer to i landet til å få diskotek, etter Bodø.
En dag i 1974 så Sigmund Birkeland at rådhuset flagget på en helt vanlig hverdag. Årsaken var at Kværner hadde bestemt seg for å etablere seg i Egersund. Siden har selskapet skiftet navn til Aker Solutions, men fortsatt jobber 500 mennesker på anlegget spesialisert på å bygge installasjoner til Nordsjøen. Ordrebøkene er fulle tre til fire år fram i tid. I Egersund går det godt. Så godt at byen blir en storby to ganger i døgnet. Da står det kø til og fra Aker-anlegget. Lokalt kalles den fortsatt Kværner-køen.