DebattAntroposofi

Midt i tiden

Som tidligere forlegger i Paradigmeskifte forlag og redaktør for Jan E. Askerøis utgivelse «Russland, Ukraina og Vesten», påligger det meg å gjøre oppmerksom på at slakten under tittelen «Om å stille seg utenfor tiden» den 26. juni oppleves som en del av en diskrediteringskampanje. Boken hadde aldri blitt utgitt om den ikke utgjorde et nytt og våkent bidrag i en ellers polarisert debatt der det unisont ropes på våpen som angivelig skal være eneste veien til fred. Etterrettelig kildebruk og svært dagsaktuelle vinklinger som skriver seg fra et langt liv og arbeidsforhold med russere, gjør at boken stiller seg rett inn i vår tid. At det ene kapittelet om Rudolf Steiners tanker om russisk folkelynne ikke er så lett å forstå uten nødvendig bakgrunn, må til nøds kunne unnskyldes, men ble av forlaget vurdert som et umåtelig tidsaktuelt bidrag.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Naza

Takk for vinklinga!

Torsdag 22. oktober skriver Marianne Dahl at hun er skuffet over Klassekampens vinkling når det gjelder dokumentaren «Naza», som de israelske filmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor fikk juryens spesialpris for i Cannes i år. Filmskaperne har fått mye åtgaum og ros fra mange hold. Det Marianne Dahl reagerer på, er en artikkel 20. oktober. I artikkelen slipper avisa til synspunktene til Martin Krasnik, redaktør i danske Weekendavisen og Hynek Pallas, filmkritiker og kulturskribent i svenske Expressen.

Skole

Skole­so­sio­lo­genes skjebnetro

Klara Furuberg har rett i nesten alt i sin kronikk i Klassekampen 19. oktober. Det er en krise i norsk skole, og hun har rett i at de norske fagmiljøene bortforklare tallene i stedet for å foreslå noe. Det pedagogiske forskningsmiljøet ved Universitetet i Oslo slår til og med fast i sin Pisa-rapport at «den norske skolen er ikke dårlig», altså vi trenger ikke tiltak, på tross av alarmerende resultater. I andre landrapporter er manglende kvalitet på opplæringen problematisert og synliggjort, som i Tyskland. Det er likevel noe som bør oppklares. Hun kaller det hun angriper for pedagogikk. Det er feil. I pedagogikken kan man ikke bruke bortforklaringer.

Rødt

Grieg og krig

Det er forskjell på ein fredsforkjempar og ein pasifist. Lars Borgersrud (21. oktober) har derfor rett i at Nordahl Grieg ikkje var pasifist. Her er eit argument til – den 28. februar 1943 skreiv nemleg Grieg til diplomaten Rasmus Skylstad i den norske London-regjeringa: «Det er nødvendig for mitt arbeid at jeg får være med britiske bombefly på et nattangrep over Tyskland, gjerne Berlin. Alt som kan fortelles om angrep på våre fiender, er en hjelp for dem hjemme i denne tunge tiden.