Intervju

Fiolinisten

Warren Ellis – Nick Caves høyre hånd og aktuell med trioen Dirty Three – har alltid hatt problemer med durakkorden.

WARREN ELLIS: I front for et Dirty Three som også teller Mick Turner og Jim White. Foto: Sophie Bassouls/Sygma via Getty ImagesWARREN ELLIS: I front for et Dirty Three som også teller Mick Turner og Jim White. Foto: Sophie Bassouls/Sygma via Getty Images

Helt siden 1992 har den australske instrumentaltrioen Dirty Three vært trofaste leverandører av kompromissløs postrock. Ja, bortsett fra i den perioden da de ikke leverte noe som helst. For selv om bandet til Warren Ellis, Mick Turner og Jim White aldri har vært oppløst, er det gått tolv år siden forrige album. Et nytt album skulle man dermed tro var noe å feire, men «Love Changes Everything», ute i dag, er da en ganske mørk plate?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Sånt no hakke vi i ...

For to helger siden gikk verdens første Gaukenfestivalen av stabelen i Vinje i Telemark. Jeg har snakket om denne festivalen her tidligere, og tenkte gi dere et lite innblikk i hvordan det gikk. Se for deg at du våkner på en festivalcamp i varm soloppgang ved Vinjevatn, omkranset av høye fjell og stille skog. Du tusler ned til badstuen ved vannet, varmer deg godt opp og hopper ut i ganske kaldt fjellvann. Frokosten tar du ved teltet, før du blir med på morgenyoga, leik med geit, sykling i fjellet, fisking med garn og vinsmaking. Femti meter fra teltet ditt er festivalområdet, der du får kjøpt burrito med kje som kommer fra festivalsjefens gård, øl som kommer fra Vinje Bryggeri og pizza som lages på stedet av lokale produsenter, med lokale råvarer. På scenen ute på dagtid opptrer det artister som spenner fra lokale Symre til Modu and The Shakers, Adama Janlo, E-76 og August Selnes. Når sola går ned bak fjella på Haukeli trekker du inn i Vinjesenteret og det gamle kulturhuset Vinjar for å få med deg Vilde Tuv, litt god rock i form av No Bull.

Konsert

En fri fange

Emily Dickinsons poesi som musikk – og forestilling.

Konsert

Det høyeste nivå

Víkingur Ólafsson var kanskje det største trekkplasteret, men Operaorkesteret fremviste også en utrolig melodisk fantasi.