Sola skinner over hvitmalte hus i tettstedet Sand i Suldal kommune når Klassekampens sommerbåt legger til kai. Likevel er gatebelysningen slått på, og et skarpt lys er godt synlig når vi spaserer under dem på vei for å kjøpe lokale jordbær. Her spares det ikke på strømmen!
I Suldal er vi stolte kraftprodusenter, forteller ordfører Mads Drange fra Arbeiderpartiet. Han er med når Klassekampen arrangerer debatt om kraftpolitikk seinere på kvelden.
I 1963 sto det enorme anlegget Røldal-Suldal ferdig, et vannkraftsystem utbygd av Hydro for å få kraft til aluminiumsverftet på Karmøy. Utbyggingen av Røldal- og Suldalsvassdragene båndla et område på størrelse med Oslo og Trondheim. De enorme naturinngrepene påvirket andre næringer, som turisme og jordbruk. Likevel er suldalingene «stolte kraftprodusenter», ifølge ordføreren. Sammen med nabokommunen Ullensvang ventet Suldal på at kraftverkene skulle overføres til staten i 2022, slik lovene om hjemfall tilsier. I stedet inngikk regjeringen en avtale med Hydro og Lyse energi om at de tok over eierskapet.
Avtalen ble ikke godt mottatt lokalt. Bedre ble det ikke da det ble kjent at Erna Solberg gjennom sin mann eide aksjer i Hydro for 200.000 kroner da avtalen ble inngått. Statsministeren var inhabil. Kravene om et nytt vedtak falt likevel dødt til jorda. Konsernsjefen i Lyse Energi Eimund Nygaard er også med i Klassekampens debatt. Han har vært sjef i Lyse i 26 år og kjenner det norske kraftsystemet godt. Han ser gjerne at politikere organiserer skattesystem og avtaler slik at de som har kraftproduksjonen tett på seg, med de ulempene det medfører, får noe igjen for det. Han er også opptatt av at Østlandet må få egen kraftproduksjon på sikt – så mye folk og så store energibehov må hente kraft fra andre steder enn Vestlandet. Er det ikke en del skogsområder der det går an å sette opp noen vindturbiner? Må alle stå på fjell i vest?
Utbyggingen av vindkraft er et godt eksempel på hvor galt det kan gå hvis spørsmål om eierskap og lokal verdiskaping ikke blir ivaretatt på skikkelig vis. Mange steder vet vi ikke engang hvem som eier turbinene, og store overskudd kommer i liten grad lokal befolkning til gode, selv om de avgir areal og får støyende turbiner som naboer. I dag er det store konflikter rundt enhver vindkraftplan.
«Store overskudd kommer i liten grad befolkningen til gode»
Få vindkraftkommuner betegner seg i dag som stolte kraftprodusenter. Den er en kløktig politiker som klarer å snu det skipet.
Rødts stortingsrepresentant Sofie Marhaug har diskutert både havvind og kontroll over krafta på sommerbåten de siste dagene. I går tok samboer og stortingskollega Mímir Kristjánsson over stafettpinnen. På kaia i Sauda samtalte han med forfatter Kjartan Fløgstad om litteratur og politikk. Da sommerbåten gled inn mot kaia tidligere på dagen, var den blå flammen over smelteverket godt synlig. Ny, miljøvennlig teknologi skal visstnok gjøre flammen overflødig snart, og med det forsvinner et symbol på industrien som i over 100 år har preget Sauda.
Bak smelteverket går vannet i tjukke rør ned fra fjellet. De gir krafta som trengs for at ovnene skal gå døgnet rundt. I 2030 skal eierskapet til kraftproduksjonen gå tilbake til staten, slik lovene om hjemfall tilsier. Eller vil det? Folk i Sauda har med uro fulgt med på avtalen om kraftverket i Røldal-Suldal. Vil politikerne gjøre samme grep her innerst i fjorden?