Kommentar

Jeg kaller det kunst!

Nasjonalmuseets samarbeid med rederarvinger for å løfte performancekunst mangler legitimitet, all den tid museet systematisk har utestengt slik kunst fra samlingen.

Marthe Ramm Fortun (performancekunstner)
UTENFORSKAP: «Heller enn å bøye nakken i takknemlighet og vente i åndeløs spenning på om det endelig er min tur til å bli innkjøpt etter tjue år, vil jeg sette søkelys på dobbeltmoralen», skriver Marthe Ramm Fortun om Nasjonalmuseets behandling av performancekunst. Her bilder av noen av Fortuns egne verker, gjengitt med tillatelse fra kunstneren. UTENFORSKAP: «Heller enn å bøye nakken i takknemlighet og vente i åndeløs spenning på om det endelig er min tur til å bli innkjøpt etter tjue år, vil jeg sette søkelys på dobbeltmoralen», skriver Marthe Ramm Fortun om Nasjonalmuseets behandling av performancekunst. Her bilder av noen av Fortuns egne verker, gjengitt med tillatelse fra kunstneren.

Nasjonalmuseet har inngått en ny sponsoravtale med en av Norges rikeste familier. Denne gangen er det internasjonal performancekunst som skal «løftes fram» i et tiårig program kalt «What is Performance Art?» finansiert av Lise M. Stolt-Nielsen og hennes barn. Dette må da være grunn til å juble? Samarbeidet ble lansert som en dristig overraskelse på et privat cocktailparty under kunstmessen Art Basel i starten av juni. For en happening!

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kommentar

Bjørn Ivar Fyksen

At det føles ukomfor­tabelt å framføre kritikk, betyr ikke at man er kneblet.

Sofie Grønntun Nissen

Skal Europa drive inter­ne­rings­leirer i tredjeland?

Amal A. Wahab

Er det virkelig nødvendig å minne vestlige ledere på at alle mennesker er like mye verdt?