Kommentar

Jeg kaller det kunst!

Nasjonalmuseets samarbeid med rederarvinger for å løfte performancekunst mangler legitimitet, all den tid museet systematisk har utestengt slik kunst fra samlingen.

Marthe Ramm Fortun (performancekunstner)
UTENFORSKAP: «Heller enn å bøye nakken i takknemlighet og vente i åndeløs spenning på om det endelig er min tur til å bli innkjøpt etter tjue år, vil jeg sette søkelys på dobbeltmoralen», skriver Marthe Ramm Fortun om Nasjonalmuseets behandling av performancekunst. Her bilder av noen av Fortuns egne verker, gjengitt med tillatelse fra kunstneren. UTENFORSKAP: «Heller enn å bøye nakken i takknemlighet og vente i åndeløs spenning på om det endelig er min tur til å bli innkjøpt etter tjue år, vil jeg sette søkelys på dobbeltmoralen», skriver Marthe Ramm Fortun om Nasjonalmuseets behandling av performancekunst. Her bilder av noen av Fortuns egne verker, gjengitt med tillatelse fra kunstneren.

Nasjonalmuseet har inngått en ny sponsoravtale med en av Norges rikeste familier. Denne gangen er det internasjonal performancekunst som skal «løftes fram» i et tiårig program kalt «What is Performance Art?» finansiert av Lise M. Stolt-Nielsen og hennes barn. Dette må da være grunn til å juble? Samarbeidet ble lansert som en dristig overraskelse på et privat cocktailparty under kunstmessen Art Basel i starten av juni. For en happening!

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kommentar

Benjamin Yazdan

Spielbergs ønskedrøm om et nytt medie­fel­lesskap er ufattelig regressiv.

Kåre Bulie

Henie Onstad Kunst­sen­ter er kommet på utstilling hos konkur­renten Nasjo­nal­mu­seet.

Benjamin Yazdan

Nærmere hundre ganger i året skal fotball­kom­men­ta­torer treffe riktig mellom folkelig jovialitet og journa­listisk integritet.