Kristendom 4. juli
Mon tro Jeg tror på Gud fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper. Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den hellige ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet, fòr ned til dødsriket, stod opp fra de døde tredje dag, fòr opp til himmelen, sitter ved Guds høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde. Jeg tror på Den hellige ånd, en hellig alminnelig kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv.
Slik går trosbekjennelsen.
Mandag 24. juni så jeg på NRKs Dagsnytt 18 en aldeles oppegående eldre herremann som etterlyste en noenlunde forståelig forklaring fra geistlig hold på hvordan han skulle forstå denne trosbekjennelsen som blir lest opp under hver eneste gudstjeneste rundt om i alle landets kirkebygg tilhørende Den norske kirke. Han ville rett og slett vite hvordan dette, for ham, som nå var «på livets oppløpsside», som han sa, skulle oppleves praktisk. Dette er jo en konkret forkynnelse som da igjen burde kreve en rimelig og realistisk forklaring og ikke ende opp i tåkeprat, mente han.
Ikke overraskende kunne ikke hans meddebattant fra Den norske kirke gi ham en tilfredsstillende forklaring annet enn at man må tro at Gud er kjærlighet og er større enn alt, og at både Gud og hans sønn Jesus elsker oss alle.
Men den eldre herren synes ikke svaret var særlig oppklarende og refererte til to begravelser han nylig hadde overvært og hvor setningen «Fra jord er du kommet, til jord skal du bli, og fra jord skal du gjenoppstå» – fikk ham og mange andre til å gå undrende ut av kirken.
Kåre Bakken