Essay

Den lesende rytteren

Etter at jeg selv begynte å ri, ser jeg på litteraturens hester med nye øyne.

Hest er best: Aksel Waldemar Johannessens kunstverk «Hester» fra rundt 1918. Foto: Wikimedia CommonsHest er best: Aksel Waldemar Johannessens kunstverk «Hester» fra rundt 1918. Foto: Wikimedia Commons

Min svigerfamilie i Madrid og i Colombia er alle besatt av hester. Selv jeg ikke hesten, slik var det lenge. På spørsmål om jeg ble med for å ri, svarte jeg alltid «nei». Så, ved en tilfeldighet, en varm sommerdag for tre år siden, holdt jeg hesten Sultana i tømmene for at min svigerinne skulle komme seg trygt opp i salen. Jeg la hånden på halsen hennes for å roe hennes ned. Og der og da var det en stemme i mitt indre som sa: «Du skal ri hver dag resten av livet.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

I sporene etter helgenen Frans av Assisi, som fikk en åpenbaring og deretter levde et liv i radikal fattigdom.

Kommentar

«Det store ærendet» er en skjult nøkkel til Yukio Mishimas senere livsverk og selvdrap.

Nordisk råd

Jonas Gardell kritiserer svensk samtids­teater for å være «teater uten skuespill».