Elizabeth Sellevold har delt denne artikkelen med deg.

Elizabeth har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKolonialisme

Israel er ikke Algerie

Yohan Shanmugaratnam intervjuet Adam Schatz, som har skrevet biografi om Frantz Fanon, som er mest kjent for boka «Jordens fordømte». I intervjuet legger Shanmugaratnam opp til en parallell mellom Algerie og Palestina.

Shanmugaratnam stiller spørsmålet: «– Da jeg leste om Philippeville, tenkte jeg på det Hamas-ledede angrepet mot Israel 7. oktober. Er Fanon relevant i denne sammenhengen?

– Jeg mener det, fordi han bidrar til å belyse hvorfor et slikt angrep kunne finne sted. Fanon er til hjelp hvis man vil skjønne hvordan folk som brutaliseres og ikke gis noen politiske utsikter, vil gjøre opprør på voldelig vis, svarer Shatz og sikter til Israels langvarige okkupasjon, kolonisering og apartheid i Palestina.»

Men jødene i Israel er ikke som franskmenn i Algerie.

Om man graver i gamle dokumenter og arkeologiske funn i Algerie, finner du ikke franskmenn, fransk språk og kultur.

Gjør du det samme i Israel (inkludert palestinske områder), finner du massevis av bevis på sammenhengende jødisk tilstedeværelse i flere tusen år.

Man kan faktisk hevde at Israel selv er et postkolonialt prosjekt: Jødene er beviselig et innfødt folk i Midtøsten, som en gang hadde sitt eget kongedømme, men fikk sin selvstendighet knust; først erobret av romerne, deretter av arabere, korsfarere og sist av tyrkere og briter.

Men så, og nokså mirakuløst vil mange si, gjenoppsto Israel i 1948 som en jødisk stat, slik Algerie gjenoppsto som en arabisk nasjon og stat i 1962. Av de to, er Israel etter de fleste parameter den mest vellykkede. Begge er tatt opp i FN.

Palestinere lærer dessverre at jødene er europeiske settlere, og de ser det som sin hellige plikt å fjerne Israel som stat og jage de uverdige jødene på sjøen. Forakten for jøder går tilbake til koranen og andre grunnleggende tekster i islam. Brutaliteten – og gleden over voldsutøvelsen – 7. oktober må ses i lys av islams antisemittisme.

Men jødene i Israel har ikke som franskmenn i 1962 et hjemland å dra tilbake til. De er snarere flyktninger fra hele verden som endelig er hjemme. Det er dette historiske faktum palestinere må forstå, og som ekte Palestina-venner bør bistå med å formidle. Da blir det fred, og partene vil finne fram til trygge, endelige grenser.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Kunstig intelligens

Hallu­si­ne­rende professor

Jeg har lest at KI kan hallusinere; det vil si skape helt falsk tekst. Et avsnitt i professor Vangsnes’ tilsvar til meg 21. august indikerer at denne lidelsen kan smitte til mennesker. Han skriver at jeg i en videre diskusjon «[...] sjølvsagt [kan] seia at heller ikkje gode ferdigheiter i norsk hovudmål er så veldig viktig lenger. Me har jo no store språkmodellar [...]». Av alt det jeg kunne si, er det nok ikke tilfeldig at Vangsnes velger ut dette – det skaper et karikert bilde av meg som en som i ett og alt vil «lat maskinene overta». Språkmodellene kan ifølge Vangsnes «generere formfulle tekster».

Bistand

Frps global-politikk

Vi skrev i Klassekampen den 18. august et innlegg som primært dreide seg om hvordan FrP konsekvent nedsnakker både bistand, global solidaritet og det multilaterale systemet, uten at partiet blir motsagt av sine potensielle regjeringspartnere. Så viser vi til hvordan FrPs svenske søsterparti som del av en tilsvarende svensk koalisjon systematisk bygger ned det som en gang var en stolt svensk solidaritets-tradisjon. Spesielt etterlyser vi KrFs svar på dette, som et tradisjonelt bistandsvennlig parti. I den sammenheng avla vi også de «svenske tilstandene» hun ynder å snakke om et lite besøk, ved å påpeke noe av de mer kompliserte årsakene til bekymringsfull svensk kriminalitet. Dette falt Sven Even Froyn tungt for brystet (Klassekampen 19. august).

Klima

Står klimakrisa bak matvare­pri­sane?

I Klassekampen den 15. august fortel Anders Fretheim Breidlid at appelsinane har blitt dobbelt så dyre i norske matvarebutikkar sidan nyttår. Breidlid knyter prishoppet til klimaendringane. Appelsinproduksjonen har svikta som følgje av uvêr og sjukdomar i Brasil og USA. Og «det same skjer med kaffe, kakao, olivenolje, ris og vin». Flom og «hetebølger reduserer avlingene dramatisk [...] Dette er ikke hypotetiske framtidsscenarioer.