Elizabeth Sellevold har delt denne artikkelen med deg.

Elizabeth har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKolonialisme

Israel er ikke Algerie

Yohan Shanmugaratnam intervjuet Adam Schatz, som har skrevet biografi om Frantz Fanon, som er mest kjent for boka «Jordens fordømte». I intervjuet legger Shanmugaratnam opp til en parallell mellom Algerie og Palestina.

Shanmugaratnam stiller spørsmålet: «– Da jeg leste om Philippeville, tenkte jeg på det Hamas-ledede angrepet mot Israel 7. oktober. Er Fanon relevant i denne sammenhengen?

– Jeg mener det, fordi han bidrar til å belyse hvorfor et slikt angrep kunne finne sted. Fanon er til hjelp hvis man vil skjønne hvordan folk som brutaliseres og ikke gis noen politiske utsikter, vil gjøre opprør på voldelig vis, svarer Shatz og sikter til Israels langvarige okkupasjon, kolonisering og apartheid i Palestina.»

Men jødene i Israel er ikke som franskmenn i Algerie.

Om man graver i gamle dokumenter og arkeologiske funn i Algerie, finner du ikke franskmenn, fransk språk og kultur.

Gjør du det samme i Israel (inkludert palestinske områder), finner du massevis av bevis på sammenhengende jødisk tilstedeværelse i flere tusen år.

Man kan faktisk hevde at Israel selv er et postkolonialt prosjekt: Jødene er beviselig et innfødt folk i Midtøsten, som en gang hadde sitt eget kongedømme, men fikk sin selvstendighet knust; først erobret av romerne, deretter av arabere, korsfarere og sist av tyrkere og briter.

Men så, og nokså mirakuløst vil mange si, gjenoppsto Israel i 1948 som en jødisk stat, slik Algerie gjenoppsto som en arabisk nasjon og stat i 1962. Av de to, er Israel etter de fleste parameter den mest vellykkede. Begge er tatt opp i FN.

Palestinere lærer dessverre at jødene er europeiske settlere, og de ser det som sin hellige plikt å fjerne Israel som stat og jage de uverdige jødene på sjøen. Forakten for jøder går tilbake til koranen og andre grunnleggende tekster i islam. Brutaliteten – og gleden over voldsutøvelsen – 7. oktober må ses i lys av islams antisemittisme.

Men jødene i Israel har ikke som franskmenn i 1962 et hjemland å dra tilbake til. De er snarere flyktninger fra hele verden som endelig er hjemme. Det er dette historiske faktum palestinere må forstå, og som ekte Palestina-venner bør bistå med å formidle. Da blir det fred, og partene vil finne fram til trygge, endelige grenser.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Kultur

Selvopp­tatt­hetens triumf

Klassekampens femsiders oppslag (18. oktober) der regissør Joachim Trier og forfatter Karl Ove Knausgård hyller hverandre uhemmet, fikk meg til å tenke tilbake tiI 1973. Da var (det) tomt i gatene da NRK sendte Ingmar Bergmans TV-serie Scener fra et ekteskap. Med intellektuelle briller ligger Erland Josephson – psykolog – og Liv Ullmann – skilsmisseadvokat – i sengen som Johan og Marianne. Det tilsynelatende perfekte ekteskap går i oppløsning over seks timelange episoder. Her får vi et sterkt innblikk i sjelelivet slik det kan utfolde seg blant velhavende, akademiske overklassemennesker.

Språk

Men var det Horats?

Kjære Vibeke Roggen! Ser av din kommentar på side seks i Klassekampen 22. oktober at du kritiserer Igor Bondar (og for så vidt meg som oversetter) for dårlig gjengivelse av Horats. Men hvordan kan du være så sikker på at det er Horats Igor Bondar sikter til? Hverken i hans tekst (på russisk) eller i korrespondansen mellom ham og meg underveis, er Horats blitt nevnt. I teksten hans står det ganske enkelt « … когда у соседа горит дом, его нужно тушить. Иначе огонь перекинется на твой. По такому принципу люди жили веками». Oversettelsen min er dekkende for dette: «…om huset brenner hos naboen, da må man slukke brannen.

Sentralisering

Helt enig, Braanen

Bjørgulv Braanen kritiserer 24. oktober regjeringen for å sentralisere. Braanen tegner et bilde av en regjering med «Oslo-brillene» på, som «forsterker sentraliseringen ved å flytte studieplasser til Oslo-gryta». Kritikken er helt feilslått. I årets budsjett har regjeringen økt kapasiteten på sykepleierutdanningene med 500 studieplasser. Universitetene og høyskolene har de siste årene fått betydelige midler øremerket nye studieplasser i sykepleie. Noen av institusjonene ikke har klart å fylle disse plassene på grunn av få søkere.