Elizabeth Sellevold har delt denne artikkelen med deg.

Elizabeth har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKolonialisme

Israel er ikke Algerie

Yohan Shanmugaratnam intervjuet Adam Schatz, som har skrevet biografi om Frantz Fanon, som er mest kjent for boka «Jordens fordømte». I intervjuet legger Shanmugaratnam opp til en parallell mellom Algerie og Palestina.

Shanmugaratnam stiller spørsmålet: «– Da jeg leste om Philippeville, tenkte jeg på det Hamas-ledede angrepet mot Israel 7. oktober. Er Fanon relevant i denne sammenhengen?

– Jeg mener det, fordi han bidrar til å belyse hvorfor et slikt angrep kunne finne sted. Fanon er til hjelp hvis man vil skjønne hvordan folk som brutaliseres og ikke gis noen politiske utsikter, vil gjøre opprør på voldelig vis, svarer Shatz og sikter til Israels langvarige okkupasjon, kolonisering og apartheid i Palestina.»

Men jødene i Israel er ikke som franskmenn i Algerie.

Om man graver i gamle dokumenter og arkeologiske funn i Algerie, finner du ikke franskmenn, fransk språk og kultur.

Gjør du det samme i Israel (inkludert palestinske områder), finner du massevis av bevis på sammenhengende jødisk tilstedeværelse i flere tusen år.

Man kan faktisk hevde at Israel selv er et postkolonialt prosjekt: Jødene er beviselig et innfødt folk i Midtøsten, som en gang hadde sitt eget kongedømme, men fikk sin selvstendighet knust; først erobret av romerne, deretter av arabere, korsfarere og sist av tyrkere og briter.

Men så, og nokså mirakuløst vil mange si, gjenoppsto Israel i 1948 som en jødisk stat, slik Algerie gjenoppsto som en arabisk nasjon og stat i 1962. Av de to, er Israel etter de fleste parameter den mest vellykkede. Begge er tatt opp i FN.

Palestinere lærer dessverre at jødene er europeiske settlere, og de ser det som sin hellige plikt å fjerne Israel som stat og jage de uverdige jødene på sjøen. Forakten for jøder går tilbake til koranen og andre grunnleggende tekster i islam. Brutaliteten – og gleden over voldsutøvelsen – 7. oktober må ses i lys av islams antisemittisme.

Men jødene i Israel har ikke som franskmenn i 1962 et hjemland å dra tilbake til. De er snarere flyktninger fra hele verden som endelig er hjemme. Det er dette historiske faktum palestinere må forstå, og som ekte Palestina-venner bør bistå med å formidle. Da blir det fred, og partene vil finne fram til trygge, endelige grenser.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Lederlønninger

De beste blant oss?

«Debatten» iNRK 13. oktober om skyhøye lederlønner tok aldri fatt i det grunnleggende – er det slik at de «beste» rekrutteres ved høy lønn? Infantino i Fifa har en grunnlønn på over 50 millioner i året, er han den beste? Undersøkelser viser at vasker du gulvet, er lønna det aller viktigste, men for direktører og ledere er prestisje, yrkesmakt og fag det viktigste, og at det ikke blåser for hardt på toppen. Men selvsagt, ja takk begge deler. Det er en myte at vi trenger «konkurransedyktig lønn» for å få de beste. Tvert om vil jeg tenke at de som krever svimlende lønn har feil fokus – egen ærgjerrighet – og antakelig ikke er best for jobben. Vi bør være mye tøffere mot lønnseliten.

Nobels fredspris

Feministen Navi Pillay

Nobels fredspris blir i år tildelt en kvinne med stort mot og integritet. Nobelkomiteen har i sin begrunnelse understreket betydningen hun har hatt for at krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord straffeforfølges. Med dette har hun bidratt til utviklingen av en global rettsorden. Intet mindre. Kvinnefronten hilser og gratulerer – og vil løfte fram prisvinneren også som feminist og aktivist for kvinners rettigheter. Som jurist med menneskerettigheter som særlig fagfelt, har Navi Pillay lagt grunnlaget for likestilling for kvinner og jenter i Sør-Afrika og i verden for øvrig. Navi Pillay skrev Sør-Afrikas første håndbok/manual for bekjempelse av vold i hjemmet og var en av flere som etablerte rådgivning for voldsutsatte kvinner i Durban i 1986. Som medstifter og styremedlem i flere år på 1990-tallet i Equality Now, var Pillay en pionér i arbeidet med internasjonale juridiske strategier som beskytter fundamentale rettigheter for kvinner og jenter verden over. Som den grasrotforkjemperen hun var, belyste hun juridisk urettferdighet på flere områder, for eksempel kjønnslemlestelse av jenter, tvangsekteskap av jenter, samt menneskehandel med formål om seksuell utnyttelse. Da Pillay ledet Det internasjonale tribunalet for Rwanda i 1998, var det første gang retten tok utgangspunkt i at voldtekt og seksuell vold mot kvinner var satt i system som et våpen i utøvelse av folkemord og brudd på menneskerettighetene. Pillay har i hele sitt virke som jurist, vært en talskvinne for at kvinner og jenter skal ha et likeverdig og likestilt liv som menn, fritt for vold og diskriminering. Nobelkomiteen slår fast at fred forutsetter rettferd.

Økonomi

Hvem er «vi»?

Reallønna øker. Men hvem får egentlig bedre råd når mat, strøm, bolig og andre nødvendigheter er betalt? Det spørsmålet kan ikke besvares med gjennomsnitt alene. Fra 2021 til 2025 steg matprisene med 30 prosent, mens konsumprisene samlet økte med 18 prosent. Gjennomsnittslønna økte med rundt 22 prosent. Det høres kanskje ut som bedre råd. Men samme prosentvise lønnsvekst gir langt flere kroner for den som tjener 1,5 millioner enn for den som tjener 500.000. Samtidig må begge betale for mat, strøm og bolig. Det interessante spørsmålet er derfor ikke bare hvor mye lønna har økt i forhold til konsumprisindeksen (KPI). Det er hvor mange kroner folk sitter igjen med når nødvendige utgifter er betalt. Prisene har ikke steget likt.