Elizabeth Sellevold har delt denne artikkelen med deg.

Elizabeth har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKolonialisme

Israel er ikke Algerie

Yohan Shanmugaratnam intervjuet Adam Schatz, som har skrevet biografi om Frantz Fanon, som er mest kjent for boka «Jordens fordømte». I intervjuet legger Shanmugaratnam opp til en parallell mellom Algerie og Palestina.

Shanmugaratnam stiller spørsmålet: «– Da jeg leste om Philippeville, tenkte jeg på det Hamas-ledede angrepet mot Israel 7. oktober. Er Fanon relevant i denne sammenhengen?

– Jeg mener det, fordi han bidrar til å belyse hvorfor et slikt angrep kunne finne sted. Fanon er til hjelp hvis man vil skjønne hvordan folk som brutaliseres og ikke gis noen politiske utsikter, vil gjøre opprør på voldelig vis, svarer Shatz og sikter til Israels langvarige okkupasjon, kolonisering og apartheid i Palestina.»

Men jødene i Israel er ikke som franskmenn i Algerie.

Om man graver i gamle dokumenter og arkeologiske funn i Algerie, finner du ikke franskmenn, fransk språk og kultur.

Gjør du det samme i Israel (inkludert palestinske områder), finner du massevis av bevis på sammenhengende jødisk tilstedeværelse i flere tusen år.

Man kan faktisk hevde at Israel selv er et postkolonialt prosjekt: Jødene er beviselig et innfødt folk i Midtøsten, som en gang hadde sitt eget kongedømme, men fikk sin selvstendighet knust; først erobret av romerne, deretter av arabere, korsfarere og sist av tyrkere og briter.

Men så, og nokså mirakuløst vil mange si, gjenoppsto Israel i 1948 som en jødisk stat, slik Algerie gjenoppsto som en arabisk nasjon og stat i 1962. Av de to, er Israel etter de fleste parameter den mest vellykkede. Begge er tatt opp i FN.

Palestinere lærer dessverre at jødene er europeiske settlere, og de ser det som sin hellige plikt å fjerne Israel som stat og jage de uverdige jødene på sjøen. Forakten for jøder går tilbake til koranen og andre grunnleggende tekster i islam. Brutaliteten – og gleden over voldsutøvelsen – 7. oktober må ses i lys av islams antisemittisme.

Men jødene i Israel har ikke som franskmenn i 1962 et hjemland å dra tilbake til. De er snarere flyktninger fra hele verden som endelig er hjemme. Det er dette historiske faktum palestinere må forstå, og som ekte Palestina-venner bør bistå med å formidle. Da blir det fred, og partene vil finne fram til trygge, endelige grenser.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Chemring nobel

Akutt behov – i 2032?

Forsvarsdepartementet har et «akutt og tidskritisk» behov for å tvinge gjennom Chemring Nobel-utbyggingen på Hurum gjennom statlig reguleringsplan. Regjeringen bruker den akutte sikkerhetssituasjonen i Europa og Natos behov for å fylle opp våpenlagrene som påskudd. Det er et ubestridelig faktum at krigen i Ukraina presser den vestlige kapasiteten. Men hvor tidskritisk er egentlig en utbygging som sannsynligvis vil stå ferdig i 2032? Det bør nevnes at 2032 er et optimistisk anslag, som forutsetter at planleggingen ikke møter det notoriske byråkratiet. Statlige «hasteprosjekter» ender ofte med vesentlige forsinkelser, som ved gjenoppbyggingen av Regjeringskvartalet, som utløste en langvarig og byråkratisk planprosess. I planinitiativet fra Asker kommune fremkommer det at Chemring Nobel eksporterer over 95 prosent av sin produksjon av høyeksplosiver til Europa og Nord-Amerika. Dette handler med andre ord i stor grad om privat, kommersiell vekst og eksport, pakket inn i statlig retorikk. Mens Chemring Nobel opplever en opptur, sitter lokalsamfunnet igjen med konsekvensene.

Eldreomsorg

Hjemme­bo­ende eldre har mindre kontroll

Vi blir flere eldre, de eldre skal bo hjemme lenger og det er få sykehjemsplasser. Ifølge politikerne skal eldre motta tjenester i hjemmet for å ha mest mulig kontroll over hverdagen. Forskning viser derimot at eldre som mottar hjemmetjenester har betydelig mindre kontroll over hverdagen enn de som bor på sykehjem eller i omsorgsbolig. I den første store norske studien av kontroll over hverdagen, fra Senter for omsorgsforskning ved NTNU Gjøvik, har vi intervjuet 414 eldre brukere i tre kommuner på Østlandet. Vi har også hatt samtaler med pårørende og ansatte og gjort observasjoner. Resultatene viser at en tredjedel av eldre som mottar hjemmetjenester opplever lite eller ingen kontroll over hverdagen. Og at hjemmetjenestemottakere har betydelig dårligere kontroll over hverdagen enn de som bor i omsorgsbolig og på sykehjem, selv om de er yngre, har bedre fysisk og kognitiv fungering og mer kontakt med familie og venner Årsaken er sammensatt. Bakgrunnen ligger i at hverdagen deres har endret seg: De har gått fra å klare ting selv til å være avhengig av hjelp.

Drosjenæringen

Full gass uten styring

Statssekretær Jakob Vorren skriver i Klassekampen 16. juni at regjeringen gir «full gass» i drosjenæringen. Full gass hjelper lite når styringen mangler. Ap lovet før stortingsvalget i 2021 å rydde opp i drosjenæringen innen hundre dager. Over 1700 dager senere har regjeringen fortsatt ikke iverksatt det viktigste kontrollsporet for hvit økonomi og seriøs drosjenæring. Vorren trenger ingen ny utredning for å vite hva Stortinget vedtok i juni i fjor: Bestilling og betaling for bestilt drosjetransport skal registreres automatisk i «kontrollutrustningen», og denne skal ha fast tilknytning til bilen. I dag betyr det i praksis taksameteret, fordi det ikke finnes noe godkjent alternativ.