Essay

Kystens våte kyss

Historien om Den lille havfruen er en filosofisk utforskning av kjønn, eksistens og det å finne sin egen stemme i verden.

Anna Cornelia Ploug, Information
Halvt fisk, halvt menneske: Havfruen er kystens våte tungekyss, en levende logikk for hva det vil si å eksistere som et begjærende vesen. På Langelinie i København ligger den verdenskjente skulpturen Den lille havfrue av Edvard Eriksen. Foto: Rago Prvulovic, NTBHalvt fisk, halvt menneske: Havfruen er kystens våte tungekyss, en levende logikk for hva det vil si å eksistere som et begjærende vesen. På Langelinie i København ligger den verdenskjente skulpturen Den lille havfrue av Edvard Eriksen. Foto: Rago Prvulovic, NTB

Det har ingen virkning å gråte ut i havet, å male vått på vått. Det er først og fremst denne manglende forløsningen som setter tragedien i «Den lille havfrue» i gang: «og det var som om hun ville gråte, men havfruen har ingen tårer, og derfor lider hun enda mer», som H.C. Andersen skriver i eventyret fra 1837.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Kunst

For 30 år siden forutså han virke­lig­hets­bølgen i kunst og litteratur. Nå er det utopiens tur til å få en renessanse, spår Hal Foster.

Hl-senteret

Et inter­na­sjonalt nettverk av folke­mord­fors­kere kaller utvik­lingen ved HL-senteret «dypt urovek­kende».

Medier

Den KI-baserte nyhets­avisa Y ble lansert tirsdag. Nå vil redaktøren ha presse­støt­te.