Essay

Kystens våte kyss

Historien om Den lille havfruen er en filosofisk utforskning av kjønn, eksistens og det å finne sin egen stemme i verden.

Anna Cornelia Ploug, Information
Halvt fisk, halvt menneske: Havfruen er kystens våte tungekyss, en levende logikk for hva det vil si å eksistere som et begjærende vesen. På Langelinie i København ligger den verdenskjente skulpturen Den lille havfrue av Edvard Eriksen. Foto: Rago Prvulovic, NTBHalvt fisk, halvt menneske: Havfruen er kystens våte tungekyss, en levende logikk for hva det vil si å eksistere som et begjærende vesen. På Langelinie i København ligger den verdenskjente skulpturen Den lille havfrue av Edvard Eriksen. Foto: Rago Prvulovic, NTB

Det har ingen virkning å gråte ut i havet, å male vått på vått. Det er først og fremst denne manglende forløsningen som setter tragedien i «Den lille havfrue» i gang: «og det var som om hun ville gråte, men havfruen har ingen tårer, og derfor lider hun enda mer», som H.C. Andersen skriver i eventyret fra 1837.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Kunst

Ved en tilfel­dighet ble et 1600-talls stilleben av Clara Peeters oppdaget i Nasjo­nal­mu­seets magasin. – Jeg turte ikke si det høyt, forteller kurator Cynthia Osiecki.

Bøker

Håkon Kol­mann­skog går fra Samlaget til landets største forlag. Der lover han å utgi skarpe debatt­bøker – og bøker om strikking.

Medier

300 franske aviser krever KI-kom­pen­sasjon fra Google. Forsker mener Europa kan lære av Frankrike.