Dagboka

Forakt

Jo Skårderud

Nordmenn er imot EU-medlemskap fordi vi er «for rike, for sjåvinistiske og for høye på oss selv», mener Hans Geelmuyden, PR-rådgiver og mangeårig medlem av Europabevegelsen, i en kommentar i Nettavisen. Utblåsningen kommer etter en meningsmåling som viser at bare 1 av 4 nordmenn ønsker at Norge skal inn i EU. 56,3 prosent sier nei. Nå ser også de unge ut til å vende seg vekk fra EU: Bare 20 prosent av de under 30 støtter EU-medlemskap.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Budsjett-­bruduljen

Det framstår som at årets forhandlingar om statsbudsjettet har vore meir krevjande enn det som er vanleg, men det er jo ikkje sikkert at det er sant. Kanskje er det berre det at meir av forhandlingane har vore i offentlegheita denne gongen. Dynamikken mellom dei fem ulike partia skaper ein annan situasjon enn det som er vanleg, med større insentiv til å kome med utspel under forhandlingane, og kanskje også til å dra dei ut. Det er uansett ikkje sikkert at partia tenar eller taper så mykje på budsjettforhandlingane. Meiningsmålingane som har kome denne veka, tyder på det. Og sjølv om Senterpartiet fekk veldig store gjennomslag i Støre-regjeringa i førre stortingsperiode, gjorde dei eit dårleg val i haust. Det kan verke som at det er andre ting som avgjer kva parti som går att og fram. I USA har det amerikanske statsapparatet vorte nedstengt fordi kongressen ikkje klarte å bli samde om ein budsjettavtale.

Aleksander Åsnes

Hacker

Tidligere i høst skrev kulturredaktør Bernhard Ellefsen et manifest om hvordan kulturpolitikken kan fungere som en markedskorrigerende kraft. Da jeg leste manifestet, kjente jeg på en stikkende følelse av misunnelse. I kunst- og kultursektoren er det nærmest innlysende at man er skeptisk mot markedslogikk, og at man driver med maktkritikk. Teknologisektoren, der jeg hører til, nyter ofte ikke den samme statusen. Ja, kanskje noen får tittelen å være «disruptors», men dette gjelder kun de på toppen. Den enorme maktkonsentrasjonen av et knippe teknologiselskap har gjort det slik at IT-arbeidere reduseres til å være deres fotsoldater. Ser man på jobbannonser i IT-sektoren, er de mest ettersøkte ferdighetene nettopp kjennskap til Microsoft-produkter og hvor godt man kan navigere disse, i motsetning til en helhetlig kompetanse som gjør en IT-arbeider rustet til å adressere ulike samfunnsbehov. Det pleide ikke alltid å være slik.

Haweya Jama

Bokorm

De gode sakene om lesing på kultursidene i denne avisa har fått meg til å reflektere over egen lesing – eller mangel på sådan – i voksenlivet. Hvis jeg spør foreldrene mine om hvordan de ser for seg meg som barn, er jeg ganske sikker på at de vil beskrive ei jente med tjukke briller, sammenkrøpet i sofaen, helt oppslukt i en bok. Ofte måtte de snakke til meg tre–fire ganger før jeg i det hele tatt klarte å løsrive meg. På barneskolen leste jeg alt jeg kom over på biblioteket, gjerne stoff med okkult og makaber tematikk. Det begynte med Rydiger den vesle vampyren og serien Illustrerte klassikere (om Jack the Ripper, Bram Stoker’s Dracula, og Dr. Jeckyll and Mr. Hyde), alt av J.R.R. Tolkien og selvsagt Harry Potter.

Pernille Ekornrud Grøndal