«Hvilke verdier tar vi med oss, hver og en av oss, og som samfunn?» spurte Jonas Gahr Støre seg i festtalen under kristenrettsjubileet på Moster i starten av juni. Han svarte seg selv i god tro «på at vi alle har samme menneskeverd, at vi har ansvar for vår neste, og at det er spesielt viktig å skape et samfunn hvor minoriteter ikke blir diskriminert».
Allerede abonnent? Logg inn
Når landets fremste ekspert på arbeidsrett, Jan Tormod Dege (Klassekampen 3. mars), bruker helgen på å svare to studenter fra Unge Høyre, tyder det på at vi har truffet en nerve. Men i sitt iherdige forsvar for jussen, glemmer Dege hvordan systemet fungerer i virkeligheten. Dege sier at det ikke er komplisert å si opp ansatte. Det er en sannhet med modifikasjoner. Saklig grunn finnes, men terskelen er svært høy. Rettspraksis slår fast at prestasjoner må ligge markant under forventningene.
Felix C. Thune-Larsen og Jakob LinderothHvorfor tar Pahlavi-tilhengere så stor plass i det norske nyhetsbildet og i det offentlige ordskiftet? Jeg er selv iraner, og siden krigen brøt ut har jeg blitt spurt flere ganger: «Hvilken side står du på?» og «Er du tilhenger av monarkiet?». Pahlavi-supportere er ikke representative for alle iranske stemmer. Nyhetsbildet får det til å virke som om det er to sider av denne saken: enten er du tilhenger av prestestyret, eller så ønsker du at sønnen til sjahen, Reza Pahlavi, skal styre Iran. Situasjonen er mer kompleks og sammensatt enn det, men Pahlavi-tilhengere får det til å virke som det motsatte. Det skal være rom for å være kritisk til monarkiet og samtidig ønske et fritt, demokratisk og selvstendig Iran. Det skal være lov å være kritisk til sjahen og hans sønn, og samtidig sørge over alle livene som har gått tapt under prestestyret. Pahlavi-tilhengere får oss til å tro at hvis du ikke liker sjahen, så liker du ikke demokrati – punktum. Å avfeie sjahens brutale oppførsel mot minoriteter og si at «sønnen hans kommer til å ivareta minoriteters rettigheter», er rett og slett naivt. Denne holdningen finner vi blant Pahlavi-tilhengere, for eksempel de som ble intervjuet i Klassekampen lørdag 7.
Sara MehriJustis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring et forslag om endringer i utlendingsforskriften §7-5a om midlertidig kollektiv beskyttelse for personer fordrevet fra Ukraina. Forslaget kan innebære at ukrainske menn i alderen 18–60 år som hovedregel ikke omfattes av ordningen med kollektiv beskyttelse, mens andre fortsatt vil ha tilgang til denne forenklede prosedyren. Ordningen ble etablert for å håndtere en ekstraordinær situasjon. Formålet var å sikre rask behandling av et stort antall mennesker på flukt fra krig. I stedet for individuell asylbehandling kunne man gi midlertidig kollektiv beskyttelse. Myndighetenes mål kan være å redusere ankomstnivået og sikre kapasiteten i mottakssystemet. Det kan være et legitimt hensyn. Likevel oppstår et grunnleggende spørsmål dersom én gruppe fortsatt får tilgang til ordningen, mens en annen gruppe utelukkes utelukkende på grunn av kjønn: Er dette forenlig med prinsippet om likebehandling? Grunnloven §98 slår fast at alle er like for loven og at usaklig forskjellsbehandling ikke er tillatt. Det samme prinsippet følger av likestillings- og diskrimineringsloven, som forbyr direkte diskriminering på grunn av kjønn med mindre forskjellsbehandlingen har et saklig formål, er nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende. Også internasjonale menneskerettigheter er relevante. Etter Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 14 må forskjellsbehandling basert på kjønn begrunnes med særlig tungtveiende grunner. Dersom målet er å begrense antallet søkere, oppstår også spørsmålet om dette kunne oppnås gjennom mer kjønnsnøytrale tiltak. Forslaget innebærer ikke at noen mister retten til å søke individuell asylbeskyttelse.
Ievgen Poltavskyi