Kulturuka

Songfuglens femtiårsdag

Det er urovekkende å se verden nærme seg Jan Roar Leikvolls (1974–2014) mørke romanunivers.

Demian Vitanza
Det lyse i det mørke: I sine romaner viste Jan Roar Leikvoll oss at det skjøre og skakke kan synge sin vakre sang midt i det dypeste mørket. Foto: Erlend Dahlhaug PaxalDet lyse i det mørke: I sine romaner viste Jan Roar Leikvoll oss at det skjøre og skakke kan synge sin vakre sang midt i det dypeste mørket. Foto: Erlend Dahlhaug Paxal

I skrivende stund, som er 7. juni, skulle en av vår tids viktigste forfattere ha blitt femti år. Jan Roar Leikvoll rakk bare å gi ut fire romaner før han døde, og to romaner har i ettertid blitt dratt i havn av redaktøren, David Aasen på Samlaget. Jeg har tenkt på disse romanene igjen nå og grøsser ved tanken på hvordan verden begynner å ligne på det bekmørke universet han skrev fram.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Kulturuka

Vi vet ikke lenger hvordan verden rundt oss fungerer. Selv har jeg sittet en uke i Sigrun Bergs vevstue og gruet meg til å sy en hempe på bunaden.

Over sofaen

For Ellen Horn er hjemme der kunst­ver­kene hennes er. Men også litt på Natio­nal­thea­tret, som hun stadig drømmer om å utvide i klassisk stil.

Bøker

Badende gutter, kvinner i slåbrok og en pike med favnen full av fisk: Et lite øylandskap i Oslo­fjor­den har inspirert kunstnere gjennom hundre år, viser en ny bok.