Kulturuka

Songfuglens femtiårsdag

Det er urovekkende å se verden nærme seg Jan Roar Leikvolls (1974–2014) mørke romanunivers.

Demian Vitanza
Det lyse i det mørke: I sine romaner viste Jan Roar Leikvoll oss at det skjøre og skakke kan synge sin vakre sang midt i det dypeste mørket. Foto: Erlend Dahlhaug PaxalDet lyse i det mørke: I sine romaner viste Jan Roar Leikvoll oss at det skjøre og skakke kan synge sin vakre sang midt i det dypeste mørket. Foto: Erlend Dahlhaug Paxal

I skrivende stund, som er 7. juni, skulle en av vår tids viktigste forfattere ha blitt femti år. Jan Roar Leikvoll rakk bare å gi ut fire romaner før han døde, og to romaner har i ettertid blitt dratt i havn av redaktøren, David Aasen på Samlaget. Jeg har tenkt på disse romanene igjen nå og grøsser ved tanken på hvordan verden begynner å ligne på det bekmørke universet han skrev fram.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Over sofaen

I stua si kan hun betrakte Melgaard og Weidemann. Fra verandaen sin ser Unni Askeland alt.

Kulturuka

Kultur­krigen herjet på 1960-tallet også. Klimaks var utvilsomt saken om «Uten en tråd».

Bøker

Aschehoug skal selges, så årets hagefest kan fort bli den siste. Men sladder­his­to­riene vil leve videre.