Kronikk

Mellom Vesten og Russland

I Georgia har den såkalte «russiske loven» ført til store protester – men er landet dermed på vei inn i Putins klør?

Uro: Folk dro ut i gatene i Tbilisi tidligere i vår for å protestere mot det de kaller «den russiske loven», som krever at organisasjoner som mottar støtte fra Vesten, skal registrere seg hos myndighetene. Foto: Vano Shlamov, AFP/NTBUro: Folk dro ut i gatene i Tbilisi tidligere i vår for å protestere mot det de kaller «den russiske loven», som krever at organisasjoner som mottar støtte fra Vesten, skal registrere seg hos myndighetene. Foto: Vano Shlamov, AFP/NTB

Igjen har vi sett demonstrasjoner i gatene og krav om regjeringens avgang i det lille landet oppunder Russland, der en revolusjon for to tiår siden satte Georgia på kurs mot EU og Nato. Striden handler i utgangspunktet om en ny lov som regjeringspartiet Georgisk drøm (GD) har innført, som forplikter organisasjoner med mer enn 20 prosent finansiering fra utlandet til å registrere seg hos myndighetene som «utenlandske påvirkningsagenter» og til å rapportere om sin økonomi.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Når store prosjekter løper løpsk – og det gjør de ofte – blir resultatet gjerne både dyrt og dumt.

Nobel­ko­mi­teen har gitt freds­pri­sen til en demo­krati­for­kjemper som kan ende opp som en kupp-president.

Norske univer­si­tets­le­dere har abdisert fra sitt leder­ansvar under Israels folkemord og okkupasjon.