Kronikk

Mellom Vesten og Russland

I Georgia har den såkalte «russiske loven» ført til store protester – men er landet dermed på vei inn i Putins klør?

Uro: Folk dro ut i gatene i Tbilisi tidligere i vår for å protestere mot det de kaller «den russiske loven», som krever at organisasjoner som mottar støtte fra Vesten, skal registrere seg hos myndighetene. Foto: Vano Shlamov, AFP/NTBUro: Folk dro ut i gatene i Tbilisi tidligere i vår for å protestere mot det de kaller «den russiske loven», som krever at organisasjoner som mottar støtte fra Vesten, skal registrere seg hos myndighetene. Foto: Vano Shlamov, AFP/NTB

Igjen har vi sett demonstrasjoner i gatene og krav om regjeringens avgang i det lille landet oppunder Russland, der en revolusjon for to tiår siden satte Georgia på kurs mot EU og Nato. Striden handler i utgangspunktet om en ny lov som regjeringspartiet Georgisk drøm (GD) har innført, som forplikter organisasjoner med mer enn 20 prosent finansiering fra utlandet til å registrere seg hos myndighetene som «utenlandske påvirkningsagenter» og til å rapportere om sin økonomi.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Når økonomiske interesser kommer i konflikt med klima, natur og bistand, velger Arbei­der­par­tiet først­nevn­te.

Det er forskjell på formue: Mens likvide finans­formuer tryller frem kontanter over natten, tvinges eiere med bundet kapital til å selge til høyst­by­dende.

Hvorfor overser skatte­kom­mi­sjonen enkle avgifter som kan bidra til å regulere finans­sek­toren?