DebattUkraina

Hvorfor forsvare Bandera?

Den 13. juni går Kateryna G. Pedersen hardt ut i Klassekampen mot min problematisering av Bandera-kultusen i dagens Ukraina. Jeg har med viten og vilje stukket hånda inn i dette vepsebolet. Grunnen er at jeg opplever at mange stusser over den offisielle feiringen av Stepan Bandera i Ukraina. I verste fall gjør det at de kvier seg for å solidarisere seg fullt ut med Ukraina i denne krigen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Iran

Slemmeste gutt på sovesal 1

Vi feirer jul i vår rolige sovesal av verden og slipper å oppleve verdens elendighet enn så lenge. Men kunne vi ikke benytte julen til å kvitte oss med noen av våre verste holdninger? Det sitter folk på Trandum i julen som høyst sannsynlig sendes ut til tortur og henrettelse mens vi feirer. Djevelprestene i Iran tar ikke juleferie. De har nettopp fengslet fredsprisvinner Narges Hammadi på nytt, og hun kommer neppe ut i live. De venter også på konvertitter fra Norge som har fått avslag på oppholdstillatelse. Mens flere land i Europa har stoppet all utsendelse av asylsøkere fra Iran, ­fortsetter Norge sin tvilsomme politikk. Jeg har nettopp kontaktet UDI for å høre om man drøfter den forverrede situasjonen i Iran, men verken her eller andre steder i Norge står dette på timeplanen.

Agenda og manifest

Naivt forslag

I lørdagens utgave av Klassekampen kunne man lese at LO-topp Christopher Beckham ønsker å slå sammen tenketanken Agenda med Manifest Media. Agenda med Ap-profil og Manifest med utspring i Rødt. LO-toppene, som bestemmer det meste, er ikke spesielt radikale. Ap er heller ikke spesielt radikalt. De ønsker altså å legge under seg et medium som er populært og mer venstreorientert. Håper det ikke blir virkelighet.

Historie

Hvem er «vi»?

Tore Linné Eriksen skriver i Klassekampen mandag 22. desember under overskriften «Var vi en kolonimakt?». Spørsmålet framstår som retorisk i og med redaksjonens ingress «Norge tjente gode penger på kolonisering, oversjøisk handel og slavetransport». Eriksen skriver i artikkelen blant annet at Danmark-Norge hadde slavefort på Gullkysten, og omtaler den dansk-norske forbindelsen på 1600- og 1700-tallet som et dobbeltmonarki. Jeg er ikke fagmann, men begrepet «Danmark-Norge» er så vidt jeg veit av nyere dato. Jeg mistenker at det har bakgrunn i norsk nasjonalromantisk stolthet og selvstendighetstrang på 1800-tallet. Ifølge min folkeskolelærdom inngikk Norge i den danske helstaten i perioden Eriksen omtaler, og var ikke lenger del av noen personalunion, langt mindre den ene parten i et dobbeltkongedømme.