Retro

En annen country

En ny versjon av boksen «From Where I Stand» gir afroamerikansk country enda et løft.

Foregangskvinne: Countrysanger Linda Martell er et forbilde for Beyoncé. Foto: Plantation RecordsForegangskvinne: Countrysanger Linda Martell er et forbilde for Beyoncé. Foto: Plantation Records

«From Where I Stand: | The Black Experience inCountry Music»

Diverse artister

Album

Country Music Foundation/Warner Brothers

Den forenklede oppfatningen i populærmusikken er at country er hvite amerikaneres musikk, og soul og R&B er svartes. Men tar man en tur på Stax-museet i Memphis, starter omvisningen med et knippe videoklipp der mange av selskapets soulstjerner forteller at de vokste opp med å lytte til radiosendingene fra den såkalte «Mother Church of Country Music»: Grand Ole Opry. Realitetene i sørstatene på midten av 1900-tallet, da all denne musikken vokste frem, var at hvite og svarte hadde omfattende musikkulturell utveksling – begge veier. Men det betyr ikke at svarte artister slapp til på segregerte country-radiostasjoner.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.