Retro

En annen country

En ny versjon av boksen «From Where I Stand» gir afroamerikansk country enda et løft.

Foregangskvinne: Countrysanger Linda Martell er et forbilde for Beyoncé. Foto: Plantation RecordsForegangskvinne: Countrysanger Linda Martell er et forbilde for Beyoncé. Foto: Plantation Records

«From Where I Stand: | The Black Experience inCountry Music»

Diverse artister

Album

Country Music Foundation/Warner Brothers

Den forenklede oppfatningen i populærmusikken er at country er hvite amerikaneres musikk, og soul og R&B er svartes. Men tar man en tur på Stax-museet i Memphis, starter omvisningen med et knippe videoklipp der mange av selskapets soulstjerner forteller at de vokste opp med å lytte til radiosendingene fra den såkalte «Mother Church of Country Music»: Grand Ole Opry. Realitetene i sørstatene på midten av 1900-tallet, da all denne musikken vokste frem, var at hvite og svarte hadde omfattende musikkulturell utveksling – begge veier. Men det betyr ikke at svarte artister slapp til på segregerte country-radiostasjoner.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Album

Dundrer løs

Jo da, punkbølgen kom til Norge likevel.

Kommentar

Utypisk svensk

For første gang på gudene vet hvor lenge toppes de norske hitlistene av en sang som mer enn noe annet er vakker. Uld – eller ULD, som Une, Lucia og Dagny sikkert foretrekker at vi skriver bandnavnet – har med «Håper at du ser meg nå» plassert seg selv i det krysset (ved Ullevålsveien?) der sår lengsel møter ensomhet, kjærlighetssorg og hekt. Over Lucia Andreadatter Utnems piano og Dagny Braanen Lindgrens trekkspill lytter vokalist Une Lorentze Onarheim etter kjente skritt, og lar skjorta henge på stolen som du bare er ute litt. «Håper at du ser meg nå» hører hjemme i en eller annen sangbok, og er en sånn låt som foreldre på sikt kan ende opp med å synge for barna sine. Hvilket bringer oss over til Sverige. De svenske hitlistene er nemlig ganske annerledes enn de norske. I Spotifys hjemland pusher de nå grensene for hvor mye rart som skal få lov til å dominere Sverigetopplistan før den må legges død og begravet. Som vi har nevnt her i Musikkmagasinet tidligere, er den største utfordringen for en dynamisk svensk hitliste sovesangene til Humlan Djojj, en gullig humle skapt av Staffan Götestam, der sangene er sunget av dattera Josefine. Åpenbart har svenske foreldre sluttet å synge nattasanger til barna sine, og trykker play på Spotify istedenfor.

Album

Midt i krigens sorg

Stavanger symfoniorkester gir klang til krigsåret 1943.