Retro

En annen country

En ny versjon av boksen «From Where I Stand» gir afroamerikansk country enda et løft.

Foregangskvinne: Countrysanger Linda Martell er et forbilde for Beyoncé. Foto: Plantation RecordsForegangskvinne: Countrysanger Linda Martell er et forbilde for Beyoncé. Foto: Plantation Records

«From Where I Stand: | The Black Experience inCountry Music»

Diverse artister

Album

Country Music Foundation/Warner Brothers

Den forenklede oppfatningen i populærmusikken er at country er hvite amerikaneres musikk, og soul og R&B er svartes. Men tar man en tur på Stax-museet i Memphis, starter omvisningen med et knippe videoklipp der mange av selskapets soulstjerner forteller at de vokste opp med å lytte til radiosendingene fra den såkalte «Mother Church of Country Music»: Grand Ole Opry. Realitetene i sørstatene på midten av 1900-tallet, da all denne musikken vokste frem, var at hvite og svarte hadde omfattende musikkulturell utveksling – begge veier. Men det betyr ikke at svarte artister slapp til på segregerte country-radiostasjoner.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Sånt no hakke vi i ...

For to helger siden gikk verdens første Gaukenfestivalen av stabelen i Vinje i Telemark. Jeg har snakket om denne festivalen her tidligere, og tenkte gi dere et lite innblikk i hvordan det gikk. Se for deg at du våkner på en festivalcamp i varm soloppgang ved Vinjevatn, omkranset av høye fjell og stille skog. Du tusler ned til badstuen ved vannet, varmer deg godt opp og hopper ut i ganske kaldt fjellvann. Frokosten tar du ved teltet, før du blir med på morgenyoga, leik med geit, sykling i fjellet, fisking med garn og vinsmaking. Femti meter fra teltet ditt er festivalområdet, der du får kjøpt burrito med kje som kommer fra festivalsjefens gård, øl som kommer fra Vinje Bryggeri og pizza som lages på stedet av lokale produsenter, med lokale råvarer. På scenen ute på dagtid opptrer det artister som spenner fra lokale Symre til Modu and The Shakers, Adama Janlo, E-76 og August Selnes. Når sola går ned bak fjella på Haukeli trekker du inn i Vinjesenteret og det gamle kulturhuset Vinjar for å få med deg Vilde Tuv, litt god rock i form av No Bull.

Konsert

En fri fange

Emily Dickinsons poesi som musikk – og forestilling.

Konsert

Det høyeste nivå

Víkingur Ólafsson var kanskje det største trekkplasteret, men Operaorkesteret fremviste også en utrolig melodisk fantasi.