Giorgia Melonis ­kulturelle fascisme

Fra Kurdistan til Hollywood

Tenk deg at en gjenstand fra ditt lands 3000 år gamle historie, i stedet for å bli bevart på et museum, glitrer i ørene til en Hollywood-stjerne på den røde løperen i London. Dette er virkeligheten nå. For meg som er født i Kurdistan og opptatt av regionens historie og kulturarv, vekker slike bilder mer enn nysgjerrighet. De vekker spørsmål om hvem som får eie historien vår, hvem som får fortelle den – og hvem som tjener på den. Bruken av to antikke gullplater av den amerikanske skuespilleren Zendaya under promoteringen av filmen «The Odyssey» har skapt sterke reaksjoner og utløst en internasjonal debatt om kulturarv, eierskap og bevaring. Ifølge Barron London, selskapet som presenterte gullplatene, har de tilknytning til den såkalte Ziwiye-skatten, en samling oldtidsgjenstander fra Zagros-regionen som forbindes med sivilisasjoner som mederne og mannaeerne. Skatten ble kjent etter funn nær Saqqez i Kurdistan-provinsen i Iran på 1900-tallet. Samtidig har forskere i mange år pekt på at deler av materialet ble spredt gjennom handel og private samlinger, og at proveniensen til flere av gjenstandene er uklar. Smykkefirmaet understreker at originalgjenstandene ikke er blitt skadet, og at de er montert på en måte som ikke endrer selve artefaktene. Men det er heller ikke dette som er kjernen i debatten. For er et folks historiske arv og kulturelle identitet en luksusvare som kan brukes som pynt og statussymbol på den røde løperen? Kulturarv er ikke bare vakre gjenstander.