Nå i helga var jeg på konsert med Keane. Jeg vet ikke om man scorer enda mindre kredpoeng ved å si det nå enn da det engelske bandet slo gjennom, men pianopop er vel sjelden egnet til å skape anerkjennende nikk uansett. Jeg var i alle fall en stor fan av Keane da de slapp debutalbumet «Hopes and Fears» i 2004. Og allerede da trillet kritikerne treere med henvisning til at Keane sikkert hadde noen store hits i banken, men at det ikke ble særlig spennende av den grunn.