Akkurat nå

Årgang

Nå i helga var jeg på konsert med Keane. Jeg vet ikke om man scorer enda mindre kredpoeng ved å si det nå enn da det engelske bandet slo gjennom, men pianopop er vel sjelden egnet til å skape anerkjennende nikk uansett. Jeg var i alle fall en stor fan av Keane da de slapp debutalbumet «Hopes and Fears» i 2004. Og allerede da trillet kritikerne treere med henvisning til at Keane sikkert hadde noen store hits i banken, men at det ikke ble særlig spennende av den grunn.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Akkurat nå

Venskap

Venskap er som å tisse i buksa. Alle kan sjå det, men berre du kan kjenne varma. For noko svada. Vener er oppskrytt. I den eine augeblinken klappar dei deg på skuldra. Få sekund seinare skyt dei deg i kneet.

Påskekrim

– Påske? svarte jeg forvirret da søstera mi ringte og vekket meg. Jeg drakk minst tre øl for mye kvelden før. Vi hadde endelig sluppet ut av sal 250, ut i sola og nesten vår etter sju ukers dekking av rettssak. – Ja, du vet. Jesus, kylling, sjokolade og skolefri, sa hun tålmodig. – Lammeoffer, hyttetur, påskehare og appelsin, fulgte jeg opp. Det demret. Påska er den mest kaotiske høytida vi har.

Har du tenkt på dette?

Å forsvare Norge mot en militær okkupasjon er et tankeeksperiment det var morsommere å leke med før. Mye kan tyde på at politikere også opplever det sånn. Det kan virke som de helt har glemt det. Ta for eksempel vindmøller til havs. Jeg er for grønn energi, men man kan alltid tenke seg om. Norge har hva da til å forsvare dem med? Fire fregatter til hele kysten? Etter at vi krasjet den ene av dem i et tankskip. Moderne krigføring angriper infrastruktur. Hva trenger en invasjonsstyrke for å ta ut en strømledning fra langt til havs? To mann i en fiskebåt? Eller droner, kanskje.