Akkurat nå

Årgang

Nå i helga var jeg på konsert med Keane. Jeg vet ikke om man scorer enda mindre kredpoeng ved å si det nå enn da det engelske bandet slo gjennom, men pianopop er vel sjelden egnet til å skape anerkjennende nikk uansett. Jeg var i alle fall en stor fan av Keane da de slapp debutalbumet «Hopes and Fears» i 2004. Og allerede da trillet kritikerne treere med henvisning til at Keane sikkert hadde noen store hits i banken, men at det ikke ble særlig spennende av den grunn.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Akkurat nå

Ung

Jeg er en ung person. En kollega påpekte dette i et møte nylig. Hele fire ganger (tre om man er raus). Jeg er ikke sint eller indignert, men det fikk meg til å undre. Hva vil det si at jeg er ung? Kollegaen mente nok, og ville nok at andre skulle se, at min formodentlig vigorøse væremåte innebar også en manglende evne til å forstå de faglige poengene i diskusjonen. Jeg vil ikke motivspekulere egentlig, men jeg oppfattet det slik.

Innflyt­tarar ut av det blå

Det har flytta inn eit par i leilegheita mi. Faktisk tok det ei stund før eg oppdaga det. Ikkje at det hadde flytta nokon inn, men at det var eit par det var snakk om. Førebels er dei namnlause, men dei to flugene verkar å vere gode vener. Kvar kveld kvilar dei på porselensflisene på det danske kaffibordet mitt. Nærmast som kolibriar fyk dei hit og hit, tullar med kvarandre og pustar ut på ei armlengdes avstand. Menneskearmar, altså.

Klone

Selvsagt vil jeg laste opp bevisstheten min på en harddisk når dette blir mulig. Selvsagt vil alle andre det og. Vi er altfor selvopptatte og redde for å dø til å la være. Fysisk kloning er også interessant, en god måte å sikre at du etterlater deg noe av deg selv, men det er ikke en sikrere garanti mot døden enn det å få barn. Altså ingen garanti overhodet: Verken klonen eller barna er deg. Det er vel heller ikke hjernen din når den lastes opp på en datamaskin. Det er en kopi av hjernen, men like fullt en annen hjerne, som vil eksistere på eget grunnlag.