Akkurat nå

Årgang

Nå i helga var jeg på konsert med Keane. Jeg vet ikke om man scorer enda mindre kredpoeng ved å si det nå enn da det engelske bandet slo gjennom, men pianopop er vel sjelden egnet til å skape anerkjennende nikk uansett. Jeg var i alle fall en stor fan av Keane da de slapp debutalbumet «Hopes and Fears» i 2004. Og allerede da trillet kritikerne treere med henvisning til at Keane sikkert hadde noen store hits i banken, men at det ikke ble særlig spennende av den grunn.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Akkurat nå

Oman

Hva gjør man hvis man får hjemlengsel i Dubai? Det finnes flere løsninger, men en av dem er å ta en dagstur til det CNN kaller Arabias Norge. Nord for De forente arabiske emirater ligger nemlig den omanske eksklaven Musandam, og her er det fullt av fjell og fjorder. Vi hoppet på en minibuss i Dubai og kjørte nordover i regnværet (regn i ørkenen, ja!), før det heldigvis klarnet opp etter at vi krysset grensa mot Oman og stoppet i landsbyen Bukha. Det gamle fortet der var med sine tårn, ganger og murer et stilig fotoobjekt i morgensola. Og selv om det hadde fått sine runder med restaurering, føltes det definitivt mer autentisk arabisk enn skyskraperjungelen over grensa i sør. Men Bukha var ikke hovedmål for turen. Vi skulle nemlig ut på fjordcruise.

De forente arabiske emirater

Jeg blir aldri typen som stikker på langhelg til Dubai hver gang jeg vil ha en pause fra hverdagslivet her hjemme. Til det er det litt for mye jeg ikke liker ved denne største byen i De forente arabiske emirater: For eksempel at det er dyrt, at alle kjører bil overalt, strenge regler for hva som sømmer seg, og at det er mye som ikke føles autentisk. Men på et par dagers mellomlanding på vei til mer spennende reisemål går det jo an å omfavne galskapen. Dermed ble det en tur på Dubai Mall, der vi så på fiskene i det store innendørs akvariumet og besøkte kafeen som dyrket «Breaking Bad»-konseptet og med kjemisk presisjon serverte fancy iskaffe. Rett utenfor gikk vi en runde langs kunstige kanaler og fikk med oss både spektakulære fontener og usikten mot Burj Khalifa – verdens høyeste bygning med sine 828 meter. Her fant vi oss også litt libanesisk meze, som en slags nesten-lokal mat. Og hjelpe meg så mette vi ble. Litt lettere var maten på The Surf Cafe, der vi koste oss med sushi og poke bowls og god kaffe.

Irland

Jeg har tidligere skrevet om hva det vil si å ha vært i et land. Og jeg holder fast på at man må ha opplevd noe i landet for å ha vært der. Ikke bare svippet over grensa og tilbake rett etterpå. Derfor ville jeg ikke skryte på meg å ha vært i Irland i fjor, selv om jeg strengt tatt hadde vært innenfor landegrensene. Jeg hadde nemlig bare tatt buss fra Belfast til flyplassen i Dublin og flydd hjem derfra. Så kan man jo alltids hevde at Belfast også er irsk, men jeg har valgt å forholde meg til FNs landegrenser enn så lenge. Uansett: Nå har jeg ryddet opp i dette og virkelig vært i Irland.