Akkurat nå

Årgang

Bender

Nå i helga var jeg på konsert med Keane. Jeg vet ikke om man scorer enda mindre kredpoeng ved å si det nå enn da det engelske bandet slo gjennom, men pianopop er vel sjelden egnet til å skape anerkjennende nikk uansett. Jeg var i alle fall en stor fan av Keane da de slapp debutalbumet «Hopes and Fears» i 2004. Og allerede da trillet kritikerne treere med henvisning til at Keane sikkert hadde noen store hits i banken, men at det ikke ble særlig spennende av den grunn.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Løgn

Ganske nylig gjorde jeg en ganske stor livsendring: Jeg sluttet å være veganer. Jeg skal ikke gå inn på hvorfor her, men i løpet av de to siste ukene har jeg altså gjort meg noen erfaringer. En ny verden står for mine føtter, og det viser seg at alt jeg trodde var sant, har vært en løgn. Den største løgnen er selvfølgelig vegansk ost. I flere år har jeg fortalt meg selv – og alle som har stilt meg kritiske spørsmål – at vegansk gulost, vegansk mozzarella, vegansk cheddar, og til og med vegansk brunost (!), er godt. Gulosten smaker jo nesten som Norvegia, har jeg tenkt.

Fia

Usbekistan

Hotelleieren hadde sagt at usbekisk fotball var på vei fram. Og kanskje hadde han rett, for i år skal landslaget spille VM for første gang. Men usbekisk klubbfotball er obskurt både i dag og den gang. Det var dermed ingen folkevandring inn i parken der Pakhtakor Tasjkent spiller sine hjemmekamper denne påskedagen. Sentralstadion i Tasjkent er gravd ned i bakken, slik at man kommer inn på øverste tribunerad når man entrer arenaen fra bakkenivå. Det visste ikke vi, så vi prøvde oss på det som så ut som et tribunebygg først, men dette var visst en slags vip-tribune, for her ble vi bare viftet stumt videre. Ved inngangen spurte vi etter billetter, og de fikk vi gratis.

Reisende back

OL II

Etter å ha luftet mine tanker om randonee som OL-øvelse i går har jeg grublet en del på andre former for vinterlig friluftsliv som kunne gjort seg i konkurranseform. Tankeprosessen fikk ytterligere fart etter at jeg også snublet over en tweet om at greinene i vinter-OL egentlig bare er ulike måter nordmenn kommer seg rundt på. Og det er jo noe i det. Når folk allerede konkurrerer i skøyter, aking, langrenn, alpint og snøbrett, kan man for eksempel spørre seg hvorfor ikke sparkstøtting er OL-gren. Den kom nok aldri nærmere enn å bli vist fram i OL i 1924. Og nå har nok klimaendringer og tapt tradisjon gjort at det løpet er kjørt. Da er det vel større sjanse for at snøscooter kommer på OL-programmet, men vi får håpe IOC holder seg til som i større grad ivaretar skogens ro. Men vi kan jo ta randoneen et hakk videre og lage OL-gren av en klassisk påsketur i stedet.

Bender