Kjære son, min fyrste fødte; du har lært meg så mykje. Lært meg sjølv å kjenne betre. Du har testa mine grenser, fylt nettene mine med tårer, fylt opp hjartet mitt med uendeleg kjærleik, og ikkje minst, lært meg korleis det er å vere ei mamma. Di mamma. Alt var nytt for meg, når du kom. Ja, og alt blir nytt att, men på ein annan måte, når heimen vår blir rikare med ei veslesyster. Eg er livredd for korleis dette skal gå. Korleis dele meg i to, for å sikre at begge får nok? Korleis vil det vere for deg, å dele «di mamma» med ei som vekser så fint inn i meg? Vil samvita ete meg opp av mørke tankar om å ikkje strekkje til?
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
