Anmeldelse

Føler for å ­undertrykke det

På Gabrielles nye album kunne hun tatt større risiko oftere.

Ida Madsen Hestmen
HON DER GABRIELLE: Kake er best i badekaret. Foto: Tom RingsbyHON DER GABRIELLE: Kake er best i badekaret. Foto: Tom Ringsby

Gabrielle

Og eg lyger så det renner som en foss gjennom rommet

Album

Snill pike

Hvis det er én myte man gjerne kan stikke hull på, så er det myten om at kvinner alltid viser følelser. Og eg lyger så det renner som en foss gjennom rommet / ‘Eg får så ondt av hele dette’, sa eg aldri til noen / Eg legger hjertet i en taxi før eg svikter meg sjøl / Men kor e Jesus når eg e Judas?synger Gabrielle på tittelsporet her. Hun synger om å undertrykke følelsene sine, for ikke å gjøre seg sårbar eller risikere noe.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.