KI kan øke produktiviteten med så lite som 0,06 prosent årlig, mener stjerneøkonomen Daron Acemoglu.

Skal vi tenke oss om før vi kaster oss på?

SKAL DET VÆRE EN HÅRKLIPP? Nye former for KI er så langt ikke er i nærheten av å kunne erstatte flertallet av manuelle eller sosiale oppgaver. Her ser vi KI-roboten «Ameca» på en av fjorårets større teknologimesser i Genève. Fabrice COFFRINI / AFP)

Det har kanskje aldri vært en teknologi som er blitt omfavnet med så stor begeistring som den nyeste bølgen innen kunstig intelligens, såkalt generativ kunstig intelligens. Dette gjelder kanskje i særlig grad myndighetene, ikke minst de norske. Fra lokale skolemyndigheter (som i Oslo kommune) til ministernivå, lyder den samme melodien: Vi er fortapt om vi ikke kaster oss på KI-vogna så raskt vi bare kan. Digitaliseringsministeren har som plan at 80 prosent av norsk offentlig sektor skal ha tatt i bruk KI innen ett år. Dette til tross for flere alvorlige skandaler på grunn av datasystemer man ikke får til å fungere, både her til lands, i Nederland (der det førte til regjeringskrise) og i Storbritannia (med postskandalen). Man har ikke engang fått testet ut bruk av generativ KI i forvaltningen.

Viten