– Jeg har nettopp lest «Et Gaza-liv» av Marte Heian-Engdal. Den er så human og varm og grundig – kunststykket er at hun forteller de historiske linjene så effektivt, samtidig er det en slektskrønike. Hun skriver så man kjenner luktene. Boka fikk meg til å forstå ting med kroppen for første gang – hvordan det er å bli fordrevet fra landet sitt, flyktningstatusen som blir arvet i generasjoner. Det er lenge siden 1948, men når man siden det bare har hatt flyktningstatus, vil minnet om det forrige alltid være sterkt. Det er så midlertidig. Alle trenger noe å holde fast i.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
