Akkurat nå

Devendra

I går fikk jeg en plutselig trang til å høre på en gammel kjenning på vei til jobb. Sola brant meg hardt i fjeset, og jeg prøvde å glemme at jeg hadde på for mye klær mens jeg satte på no’ tidlig Devendra Banhart.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Akkurat nå

Fluor

Det var vel i tolvårsalderen at jeg for alvor kjente at jeg ikke klarte å stille suget med fluortabletter alene. Jeg spiste store mengder Flux på den tida. Ofte helte jeg ut tabletter på det skitne badegulvet. Oi! sa jeg så høyt at mamma skulle høre det. Der sølte jeg ut halve fluortablettboksen. Jeg må nok bare kaste dem, gulvet er så skittent, nesten ropte jeg ned til henne. Men jeg kastet dem ikke. Jeg puttet dem i en boks som jeg holdt gjemt i sokkeskuffen på rommet mitt.

Oppblåsbar krokodille

Han tror kanskje han har litt flyskam, men han kjører elbil til lufthavna. Kona kjører med barna og bagasjen i den andre elbilen, og den bruker enda mindre strøm og er i tillegg kjøpt brukt. Han kjører i kollektivfeltet og lytter til sas plus på dab pluss. Han har sas plus. Han lurer på om det er mer klimavennlig å fly med bonuspoeng. Han er iallfall ikke særlig tung. Ikke kona eller barna heller. Han kjører forbi en gammel stasjonsvogn og kaster opp litt i munnen sin av vemmelse.

Lava

Jeg balanserer på kantstein. Avgrunn til venstre, avgrunn til høyre. Fortauet er lava. Veien er lava. Gresset er lava, mosen er lava, stranda er lava, vannet er lava, skogen, stien, sanden, grusen, trammen er lava. Hele verden er lava. Det er bare fritt på kantsteinen. Jeg kommer meg ikke noe sted.