Lille My 24. juni
Konsert til besvær Korona er kanskje over for lengst, men fremdeles ser vi seinskadene og langtidseffektene av flere år med isolasjon. Nylig ble en av de tøffeste utfordringene åpenbar for meg. Ikke long-covid eller økende psykiske helseproblem blant unge, men en langt farligere trussel: Ingen kan konsertetikette lengre.
For en drøy måned siden sto jeg på første rad, og all irritasjonen jeg følte mot mine felles konsertgåere, gjorde at jeg raskt gikk fra å være en rolig jente i tjueårene, til en sint pensjonist i kommentarfeltet til VG.
Det var ikke dans, sang og eufori som fylte salen. For mine konsert-naboer var mer opptatt av å stå med mobiltelefonen i været.
Han foran meg filmet faktisk hele konserten, og lille meg fikk ikke sett bandet, men ble stående og stirre på den lille skjermen i hånda hans.
Ikke nok med det: Vi kan ikke lenger å danse. Karen jeg dro med, hadde armene i kors. Han nikket ikke engang med hodet.
Jeg håper dette bare klassisk nordmann.