Jeg blir – til min store forskrekkelse – stadig eldre. I tillegg til tydelig økning i grå hår, uforklarlige leddsmerter og hang til hjemmesitting på fredags- og lørdagskvelder, har jeg lagt merke til en annen markant endring.
Allerede abonnent? Logg inn
Takket være Bane Nor har jeg blitt turist i egen by. «Vi vil utføre støyende arbeid ved stasjon X på nattetid. Du kan søke om alternativ overnatting», skriver Bane Nor på sms til meg. Så innsjekk- og utsjekksdato, samt en lenke til hotellbestilling. Rommet har utsikt mot parkeringsplassen ved Oslo sentralstasjon og togsporene, så storbyfølelsen og togtankene går verken jeg eller mannen min glipp av. Nå er det morgen, og her sitter jeg i Oslos hjerte, langt fra stasjon X der jeg bor, men bare noen minutter unna Klassekampens kontor og nyter en stor frokost på Bane Nors regning. Egg, bacon, litt brød og noen fine oster, yoghurt, musli … Litt sild, kanskje? Vi kan jo late som vi er i Danmark og spiser sild til frokost på en brun pub. Kommer jeg til å trenge å spise lunsj i dag? Mannen min har også forsynt seg godt av stekte grønnsaker, bacon og eggerøre. Vi spiser omgitt av svenske turister og tyske pensjonister. Svenske turister har badeplaner, mens noen av tyskerne deltar i en frokostinnføring om forbindelser mellom Edvard Munchs kunst og Friedrich Nietzsches filosofi.
FotnotaDet flaueste jeg veit, er å bli solbrent. Det er ikkeno som viser så tydelig at du ikke klarer å ta vare på deg selv, som å gå rundt med konsekvensene av gårsdagens handlinger midt i ansiktet. Dette har nesten kostet meg vennskap og familie fordi jeg projiserer flauheten over på andre i form av fordømming. Da jeg fikk en snap av søstera mi med et griserosa fjes og teksten «Akkurat den dagen jeg glemte solkrem, ble jeg selvfølgelig solbrent», gikk jeg rett i kjeft. At det egentlig var en vits, brydde meg like lite som effekten av aftersun. Her lever vi i et land som har rekordhøye hudkrefttilfeller selv om vi har TRE soldager i året, også skal det være GØY med selvpåført folkesjukdom? Folk tør ikke ha mobilen i bukselomma, men førstegrads forbrenning, det skal de ha. Én ting er å ikke smøre seg i det hele tatt. Det er litt som å stemme blankt. De later som at de har tatt et valg, men er egentlig late idioter som ikke bryr seg om mårrada’n. Også har vi dem som smører seg, men ikke skjønner hvordan konseptet «flytende væske + oppsugende overflate» fungerer – altså at man må fordele kremen jevnt utover hele hudflata – sånn at de går rundt med merker etter egen veikskap på kroppen, som advarende fredløshetssymboler fra et diktatorsamfunn. Vi KAN ikke ha sånne folk ravende rundt.
AmøbeKan man egentlig si at man har vært i Egypt når man bare har vært på sydentur i Sharm El Sheikh? Rent kulturelt kan man muligens ikke det, men formelt har jeg vært i Egypt en uke. Vi var en vennegjeng som reiste nedover en uke i februar for mange år siden – på jakt etter sol, varme og avkopling. Før avreise var vi litt bekymret for mageproblemer i møte med egyptisk bakteriekultur, men en av oss hadde lest at dette kunne motvirkes med en whisky før frokost hver morgen. Vi kjøpte en flaske og testet dette, og det fungerte bra. Selv om det noen dager var litt tungt å starte dagen med whisky etter å ha konsumert øl og drinker dagen før. Spesielt 10 prosent-varianten av den egyptiske ølen Sakara satte fart på sakene i varmen, selv om den ikke smakte kjempegodt. I den seinere tid har jeg drukket diverse øl av samme styrke, men da som varianter av ipa og stout.
Reisende back