DebattUkraina

Rød trolleybuss

BLODIG REALITET I KHARKIV: På skiltet på bakken står det «Nødutgang – knus ruten med hammeren». FOTO: IGOR BONDARBLODIG REALITET I KHARKIV: På skiltet på bakken står det «Nødutgang – knus ruten med hammeren». FOTO: IGOR BONDAR

En gang for lenge siden lagde den sovjetiske visesangeren og dikteren Bulat Okudzjava en sang som het «Den blå bussen»: «Når jeg ikke makter å overvinne elendigheten/Når fortvilelsen tar overhånd/ Da går jeg om bord på en blå trolleybuss/ Kveldens siste, hvilken som helst». Å reise med trolleybuss i dag i en by som daglig blir beskutt av denne poetens hjemland, er ikke bare utrygt, det kan være dødelig. Også om man kunne ønske seg som i sangen, å glemme all elendighet og fortvilelse og bare reise langt, langt av sted. For eksempel ut i en forstad til den rolige byen Kharkiv.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Rød ungdom

En skuffende sak

«Kjent programleder omtaler terrorisme som familieaktivitet!». Dette var ikke på forsida av Klassekampen på onsdag. Ikke fordi det ikke er sant, men fordi det var en del av satireprogrammet «Nytt på Nytt». Det Klassekampen imidlertid valgte å ha som forsidesak, i en tid hvor verden bokstavelig talt brenner, var at et sentralstyremedlem i Rødt ikke klarer å skille mellom politiske standpunkter og politiske satire. Jeg er usikker på hvem jeg er mest skuffa over, Espe eller Klassekampen. Man skulle trodd at det var nok viktige saker å ta tak i der ute. Joachim Espe insisterer på at sakens kjerne er at Rød Ungdom «gjentatte ganger ikke klarer å ta tydelig avstand fra politisk vold». Dette hevder han til tross for at Rød Ungdoms leder, og flere sentralstyremedlemmer har vært krystallklare gjentatte ganger.

Offentlighet

Folke­dom­stolen krever ikke bevis

I det klassiske Aten samlet borgerne seg på torget for å avgjøre om en av deres egne truet fellesskapets beste. De risset et navn inn på en potteskår – en «ostrakon» – og dersom mange nok risset samme navn, ble personen sendt i eksil. Slik ostrakisme krevde ingen dom i en rettssak. Den bygde på en felles vurdering av personens karakter, gjort i full offentlighet og håndhevet gjennom utstøtelse og skam. I dag ser vi digital fordømmelse med de samme trekkene. Noen sier eller gjør noe moralsk tvilsomt. En digital mobb samler seg, tusenvis knytter et navn til en anklage, og resultatet er moralsk dom og sosial utstøting. Natt til lørdag 31.

Statens kunstnarstipend

Kunst­nar­stipend øydelegg for kunstnarar

Eg er marglei hemmelighold og trynefaktor. Hadde eg fått eit kunstnarstipend kvart tiande år, hadde eg vore happy. Men er ikkje happy. Eg er kokforbanna. For eg er ein av dei som aldri får stipend. I desse dagar får vi vita kven som får 350.000 gratis kroner frå Staten. I eit, to, eller ti år.