DebattUkraina

Rød trolleybuss

BLODIG REALITET I KHARKIV: På skiltet på bakken står det «Nødutgang – knus ruten med hammeren». FOTO: IGOR BONDARBLODIG REALITET I KHARKIV: På skiltet på bakken står det «Nødutgang – knus ruten med hammeren». FOTO: IGOR BONDAR

En gang for lenge siden lagde den sovjetiske visesangeren og dikteren Bulat Okudzjava en sang som het «Den blå bussen»: «Når jeg ikke makter å overvinne elendigheten/Når fortvilelsen tar overhånd/ Da går jeg om bord på en blå trolleybuss/ Kveldens siste, hvilken som helst». Å reise med trolleybuss i dag i en by som daglig blir beskutt av denne poetens hjemland, er ikke bare utrygt, det kan være dødelig. Også om man kunne ønske seg som i sangen, å glemme all elendighet og fortvilelse og bare reise langt, langt av sted. For eksempel ut i en forstad til den rolige byen Kharkiv.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Debatt

Farvel SV, dere sviktet da det gjaldt som mest

Min politiske oppvåkning skjedde egentlig da jeg i 1971 tok jobb som lærer i Tana. Til min store forundring traff jeg der på et folk som jeg bare såvidt hadde hørt om: Samefolket. Jeg hadde dem som elever, og som kolleger. Og de fortalte meg det sjokkerende faktum at egentlig var det ikke lov å snakke samisk ved skolen – hverken i timene eller i friminuttene! Altså ren rasisme – men dette var jo Norge, var det ikke? Så jeg begynte på samiskkurs, og etter bestått samisk grunnkurs ble jeg opptatt som medlem av NSR, Norske Samers Riksforbund. Men så kom Alta-saken. Fornorskingstrollet som vi stort sett trodde var temmet, kastet alle hemninger og bredte seg hemningsløst utover Sápmi med neddemming av samiske hus og hjem i Máze, av samisk språk og kultur – kort sagt: Alt vil Ap ha ... lagt i rør.

Økonomi

En datingapp fra banken?

For halvannet år siden hadde jeg et møte med banken om å kjøpe meg leilighet i Oslo. Oslo er som kjent ikke et billig sted å bosette seg, og basert på min økonomiske situasjon anbefalte bankrådgiveren meg derfor enten å få meg kjæreste eller å kjøpe meg bolig i Drammen. Anbefalingen om å finne meg en kjæreste ble riktignok sagt med et humoristisk smil, men var jo et reelt løsningsforslag. Og i plattform-samfunnet finnes det løsninger: datingapper i lange baner. Men spørsmålet er om dagens dating­apper egentlig har interesse av at jeg finner meg en medlåntaker? Kanskje banken min har en større interesse av det? I min forskning om digitale plattformer er det tydelig at plattformene spiller en viktig rolle i hvordan vi lever livet vårt. Men appenes mål er ikke bare å gjøre livet lettere. De vil gjerne ha noe i retur. De digitale samtalene våre på Messenger kan brukes til å trene KI-modeller.

Økonomi

Venta og sjå?

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache har rett i at norsk økonomi vil merkja det dersom KI‑bobla sprekk. Det som uroar, er at Norges Bank ikkje har vurdert kva ei slik korrigering faktisk kan bety. Når kunstig intelligens blir brukt i alt frå investeringar til offentleg styring, er det ikkje lenger ein teknologitrend, men ein systemisk risiko. I finansmarknaden nyttar no eit stort fleirtal KI‑modellar for porteføljeval. Det skapar ein flokkmentalitet som liknar eit digitalt kjedebrev: dei same algoritmane, dei same signala, dei same kjøpepressa. Slik blir aksjekursar pressa 20–25 prosent over reelle verdiar. Det er ikkje uttrykk for innovasjon, men for ein marknad som speglar sine eigne forventningar.