En gang for lenge siden lagde den sovjetiske visesangeren og dikteren Bulat Okudzjava en sang som het «Den blå bussen»: «Når jeg ikke makter å overvinne elendigheten/Når fortvilelsen tar overhånd/ Da går jeg om bord på en blå trolleybuss/ Kveldens siste, hvilken som helst». Å reise med trolleybuss i dag i en by som daglig blir beskutt av denne poetens hjemland, er ikke bare utrygt, det kan være dødelig. Også om man kunne ønske seg som i sangen, å glemme all elendighet og fortvilelse og bare reise langt, langt av sted. For eksempel ut i en forstad til den rolige byen Kharkiv.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn