Anmeldelse

På kanten av stupet

Charlie Skien forteller godt om rus og blues.

Charlotte Myrbråten
GJØR IKKE VONDT: ­Andreas Høvset fisker seg inn igjen fra stupet. Foto: Nicolás MuñozGJØR IKKE VONDT: ­Andreas Høvset fisker seg inn igjen fra stupet. Foto: Nicolás Muñoz

Charlie Skien

Det gjør ikke vondt

Album

Eget selskap

Bak det passe rørete artistnavnet Charlie Skien står den noe mer alvorlige musikeren Andreas Høvset fra, ja, Skien. Høvset, som er basert i Bergen, er kjent fra prosjekter som Verdensrommet og Softcore untd. Han solodebuterte med singel i 2018, men debutplaten «Det gjør ikke vondt» tilbyr en god forklaring på hvorfor det har tatt så mange år å ferdigstille et helt album.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.