Det er godt dokumentert i nyere forskning at økonomiske innstramminger og endringer i kontrakter har ført til økt risiko for en storulykke, som for eksempel en oljeutblåsning eller brann i oljenæringen. En oljeutblåsning vil være en katastrofe for miljø og mennesker, og får enorme konsekvenser for Norges internasjonale omdømme og økonomi. Det er ikke sikkert at «utvikle, ikke avvikle»-strategien vil kunne stå seg etter at katastrofen er et faktum.
I april i år ga professor emeritus Jan Erik Vinnen ut boka «HMS-utviklingen på norsk sokkel – en debattbok».
Det er et dystert bilde som fremkommer i boka til Vinnem. Hovedproblemet er knyttet til et for stort og arrogant Equinor, kombinert med at Havindustritilsynet (Havtil), tidligere Petroleumstilsynet, står for svakt. Havtil har ikke kontroll på Equinor.
Vinnem bygger mye av sin argumentasjon på Safetec-rapporten «Endrede rammebetingelser og konsekvenser for arbeidsmiljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten» og han var også en av forskerne bak rapporten. Rapporten ble skrevet på oppdrag for Havtil, og er et bunnsolid vitenskapelig arbeid. Konklusjonen er svært alvorlig – endrede rammebetingelser har ført til økt risiko for en storulykke og økt risiko for helseskade for oljearbeiderne. Det at den største operatøren Equinor har et tilnærmet markedsmonopol overfor leverandørene trekkes fram som en viktig årsak til utviklingen.
Safetec-rapporten dokumenterer at Equinor har brukt sin markedsmakt til å «skvise» kontraktene med leverandørene. Kontraktene og kontraktsoppfølgingen har ført til tidspress og stress, som igjen øker sannsynligheten for det skjer alvorlige feil.
For eksempel benyttes bonusordninger og betalingsmåter som innebærer at leverandørene får mer betalt jo raskere de borer en brønn. Dette skjer samtidig med at leverandøren får et større økonomisk ansvar for forsinkelser og feil, også de som de ikke kontrollerer (som helikopterforsinkelser). Kombinasjonen er svært problematisk i en næring der feilhandlinger kan få katastrofale konsekvenser. Når leverandøren står i fare for å tape penger, så kuttes ofte HMS-hjørnene.
For å kunne redusere bemanningen offshore krever Equinor også at personell hos leverandørene skal «krysstrenes», slik at de i teorien skal kunne utføre oppgaver utenfor sitt fagområde. Erfaring og tilsyn har vist at dette ikke fungerer i praksis. Spisskompetansen forvitrer når flere skal kunne litt om alt. Å ha personell som skal utføre sikkerhetskritiske oppgaver når de ikke er trygge på kompetansen sin, er veldig farlig.
For å spare penger blir sikkerhetskritiske funksjoner, som blant annet skal forhindre en oljeutblåsning, fjernstyrt fra land, heller enn at de utføres offshore. Dette skjer uten at kommunikasjonen mellom hav og land fungerer godt nok. Havtil har identifisert avvik knyttet til dette i flere tilsyn. Teknologien svikter, kompetansen til de som sitter på land er ikke god nok, og språkbarrierer gir dårligere kommunikasjon. Personellet på land skal i tillegg uføre arbeid for flere offshore-plattformer samtidig, noe som kan føre til for høy arbeidsbelastning. I sum skaper disse forholdene en uakseptabel situasjon.
Equinor har i tillegg flyttet beslutningsmyndighet fra driftspersonell offshore, der kunnskap om risiko finnes, til kontraktsavdelingen på land. Det forsterker problemene. I møtet med kontraktsavdelingen opplever leverandørene å få liten forståelse, når de for eksempel ber om økt bemanning ut fra HMS-hensyn. Da blir det ofte, som det ble uttrykt fra en informant i Safetec-rapporten: «advokat mot advokat i første samtale!».
En av de som underskriver, Irene Dahle, jobbet i 19 år i Havtil, men valgte å slutte og begynne i fagforeningen SAFE i fjor. Den viktigste årsaken til dette skiftet var en sterk bekymring for HMS-konsekvensene av Equinors bruk av markedsmakt, kombinert med en frustrasjon over Havtil sin manglende påvirkningskraft overfor Equinor.
Stavanger Aftenblad har skrevet mye om disse problemstillingene, og Vinnem og Dahle har fått støtte av Ole Andreas Engen som er professor i risikostyring og samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger. En storulykke, som en oljeutblåsning, rammer ikke bare oljearbeiderne og Stavanger. Det vil ha katastrofale konsekvenser for miljøet og for Norge. Vi i fagforeningen SAFE er fortvilet over situasjonen og krever endring. Oljearbeidernes sikkerhet tas altfor lett på!