21. jan.
Bevegelseslærerinnen «Idíte!», brølte en utålmodig, innrøykt stemme fra andre sida av venterommet. Jeg tok raskt beina fatt da jeg skjønte at det betydde noe à la «kom deg for helvete på beina og begynn å gå, helst løp, denne retningen».
Etter at jeg begynte å studere russisk, åpnet det seg en ny verden, eller rettere sagt – et grammatikkhelvete. Én ting er de seks kasusene, at navn bøyes etter det ene og det andre, og at det på generell basis er klin umulig å uttale et ord uten å vite hvor trykket ligger, men så markerer man det ikke skriftlig.
Men bevegelsesverb tok kaka. Verbene som skal beskrive handlinger der man beveger seg fra ett sted til et annet – men så skiller man mellom hvorvidt bevegelsen skjer på beina, om man bruker et transportmiddel, om det skjer gjentatte ganger, og med mulig prefikser for å beskrive tempus og bevegelsesmønster. Et hav av fallgruver som syntes umulig å unngå …
… helt til jeg en dag kom til busstasjonen i Georgia og prøvde å gjøre meg klok på hvordan jeg skulle komme meg videre vestover. Dama i skranken var tydelig oppgitt over at jeg ikke hadde fått med meg den eneste bussen for dagen, som nettopp hadde gått.
Esel