Maksi­ma­listisk

Kun to ganger i løpet av dette to og en halv times ørkenmaraton av en widescreen action-dystopi slo deg meg at jeg kanskje burde ta et notat eller to, sånn for å huske poenger eller momenter som rant meg i hu. Begge gangene ble det med tanken. Noe som på den ene side kan bety at tanker som inspireres frem av en film som denne ikke er så kompliserte eller dyptpløyende at de må skrives ned for å huskes. På den annen side kan det si noe om hvor slående, spennende og intens filmen er. Eller – og heng med meg nå; vi er snart ferdige – det kan bety at begge sider av saken spiller inn.