Vår tid passer fascismen skremmende godt. Det gamle bryter sammen, det nye har ikke tatt form.

Vi er fanget i mellomtiden

Er det riktig å bruke ordet «fascisme» om den autoritære høyresiden som er på frammarsj i Amerika og Europa? Jeg mener det. Alle såkalte høyrepopulistiske partier fortjener ikke denne merkelappen, og verken et USA under Trump eller Putins Russland passer til alle trekkene ved den historiske fascistiske staten. Noen mener kraften i dette ordet og de historiske parallellene det representerer står i veien for dialog og nyanser i møte med vår tids autoritære utfordring. Jeg tror heller den kraften er nødvendig for at vi skal forstå alvoret i det som holder på å hende. I det ytre høyre som under ulike kjennetegn ­aspirerer til makt i den vestlige verden ligger spiren til en ny fascisme og det den alltid bringer med seg, diktatur og vold. Fascismen må ikke ses som et historisk fenomen, men som noe som vender tilbake når kapitalistiske samfunn er i krise. En ­meningsfull antifascisme må handle om å mobilisere før historien gjentar seg, ikke om å våkne etterpå.

Fokus