Signert

Dragen, slavene og den evige svadaen om fremskritt

Ned til Hydro. Hjem fra Hydro. Ned til Hydro. Det var livet.

Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com

Da jeg var liten var Norsk Hydro i Porsgrunn en drage, som blåste røyk ut av neseborene. Gul røyk. Hvit røyk. Sort røyk. Grå røyk. Når det var stille i været kunne vi høre den snøfte, stønne og brumme, og når den ble sint begynte den å ule og jamre seg. Da kom det flammer ut av kjeften på den, som lyste opp nattehimmelen utenfor vinduet på rommet mitt, mens jeg lå i sengen og ba til Jesus om at han måtte spare alle de modige mennene som var satt til å slave for dragen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Signert

Debatten om terror­angrepet i Berlin har gitt meg følelsen av å være tilbake på 2000-tallet.

22. juli har blitt en dag for de sørgende. Det er synd og skam, skriver Marte Michelet

Det er fagbe­ve­gelsen som har intel­lek­tua­lisert Norge. Nå sitter vi igjen med Netflix, porno og pervob­ril­ler fra Meta.