DebattKunstnerisk boikott

Russland trenger Vysotskij for å vinne

Jørn Simen Øverli (Vysotskij-gjendikter)
DE OPPOSISJONELLES DIKTER: Noen ukrainere sier at det er Vysotskijs skyld at det ble krig, men at de elsker sangene, skriver Jørn Simen Øverli. Her en feiring av Vysotskij i Odessa i 2023. FOTO: Emile Ducke, The New York TimesDE OPPOSISJONELLES DIKTER: Noen ukrainere sier at det er Vysotskijs skyld at det ble krig, men at de elsker sangene, skriver Jørn Simen Øverli. Her en feiring av Vysotskij i Odessa i 2023. FOTO: Emile Ducke, The New York Times

Visedikteren og artisten Vladimir Semjonovitsj Vysotskij (1938 – 1980) var den farligste opposisjonelle i Sovjetsamveldet, ifølge Leonid Bresjnev, som ledet samveldet fra 1964 til 1982. Bresjnev torde ikke annet enn å la Vysotskij bli begravet på æreskirkegården og anerkjente derved betydningen hans.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Litteratur

Redak­sjonelt underslag

I utgangspunktet var «Brødre på Brother» eit bestillingsverk frå forlaget Lord Jim i Kristiansand. Tidleg i vår, då eg sende frå meg manuskriptet, kom dette svaret spontant frå Berit Rickhard: «En stor takk! Vidunderlig vakker tekst». To dagar seinare (9. mai) la ho til: «Ja, jeg ble betatt av teksten din. Kraftfull og vakker. Vemodig og morsom.

Kjartan Fløgstad
Naturvern

Pengene rår – så la oss snakke business

16. september la regjeringa frem en ny rapport om natur og næringsinteresser. Naturen er som regel fritt lende for utbygging hvis næringsinteresser og økte inntekter er i sving. Et interessant, men ikke spesielt overraskende hovedfunn er derfor at tap av natur skader næringsinteresser og utgjør en forretningsrisiko. Det er på et vis innlysende: mennesker står ikke utenfor og ovenfor økosystemer og naturen; vi er en del av dem. Rapporten bør likevel bli den nødvendige nåla for å sprekke regjeringas lille boble – der pengene og business rår. Det er utallige grunner til å bry seg om og ta vare på naturen vår.

Lina Helseth Haug
Barnevern

Lite tillits­vek­kende

Hvor mange opprørende enkeltsaker og knusende rapporter om barns vanskjebne i våre barnevernsinstitusjoner må fremlegges før det er berettiget å tale om et system i forvitring? For Bufetat-direktørene Ingrid Pelin Berg og Øystein Stokvold må tallet øyensynlig være nesten uendelig. I Klassekampen 22. september gjentar de sin uvederheftige påstand om at min systemkritikk, bredt dokumentert hviler på én enkeltrapport. Mer og mer tyder på at ledelsen i Bufetat, gjennom sin manglende erkjennelse, selv er en del av den alvorlige situasjonen i norsk barnevern. Heldigvis går nå også flere fremtredende politikerne, med tidligere barneminister Kjersti Toppe i spissen, til felts mot de uholdbare tilstandene i barnevernet.

Geir Kjell Andersland