DebattKunstnerisk boikott

Russland trenger Vysotskij for å vinne

Jørn Simen Øverli (Vysotskij-gjendikter)
DE OPPOSISJONELLES DIKTER: Noen ukrainere sier at det er Vysotskijs skyld at det ble krig, men at de elsker sangene, skriver Jørn Simen Øverli. Her en feiring av Vysotskij i Odessa i 2023. FOTO: Emile Ducke, The New York TimesDE OPPOSISJONELLES DIKTER: Noen ukrainere sier at det er Vysotskijs skyld at det ble krig, men at de elsker sangene, skriver Jørn Simen Øverli. Her en feiring av Vysotskij i Odessa i 2023. FOTO: Emile Ducke, The New York Times

Visedikteren og artisten Vladimir Semjonovitsj Vysotskij (1938 – 1980) var den farligste opposisjonelle i Sovjetsamveldet, ifølge Leonid Bresjnev, som ledet samveldet fra 1964 til 1982. Bresjnev torde ikke annet enn å la Vysotskij bli begravet på æreskirkegården og anerkjente derved betydningen hans.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Litteratur

Ikke alt skal være gratis, men vi må bruke skjønn

Nasjonalbiblioteket har nylig tydeliggjort at opplesning av opphavsrettslig beskyttede verk på åpne arrangementer som hovedregel regnes som offentlig tilgjengeliggjøring. Dermed krever det tillatelse fra rettighetshaver. Samtidig er det etablert ordninger der bibliotek må betale vederlag for opplesning. I et forsøk på å ivareta forfatternes åndsrett og økonomi risikerer vi paradoksalt nok å gjøre litteraturen mindre tilgjengelig – og dermed mindre relevant. For hva er egentlig poenget med litteratur? For meg er svaret enkelt: at noen leser den. At noen blir berørt. Litteratur skal deles. Når bibliotek og andre ikke-kommersielle aktører må bruke mer tid og penger på å klarere opplesning, skjer det noe med hvilke valg som tas.

Anine Fatou Bråten
Rødt

Skal du bli stor, må du bli sterk!

Det har den siste tiden vært debatt om Rødts politikk og strategi. Har partiet blitt for opptatt av oppslutning i valg og for lite opptatt av å bygge en grasrotbevegelse for endring nedenfra? For meg er dette en kunstig problemstilling, og jeg vil kommentere den med en allegori. En gang for 25 år siden eller så, da jeg forsøksvis prøvde å drive litt mer seriøst med styrketrening, kjøpte jeg et nummer av det svenske kroppsbyggingsmagasinet BK Sports Magazine. Det inneholdt blant annet et intervju med Arnold Schwarzenegger. En av tingene han tok opp, var kroppsbyggere som ikke fokuserte på styrke. Som han sa (på svensk, etter husken): Ska man bli stor, måste man bli stark! Poenget var at muskel­styrke og størrelse er tett sammenvevd, det ene kommer ikke uten det andre. Slik forholder det seg med et politisk parti også.

Ronny Kjelsberg
Usa

Diplomati eller delak­tighet?

Nylig lyttet jeg til første episode av Klassekampens utenrikspodcast Debrif. Statssekretær i UD Andreas Motzfeldt Kravik er gjest og intervjues om situasjonen i Iran. Gang på gang erklærer han at USAs angrep mot Iran strider med folkeretten og må kritiseres. Når jeg hører dette undrer jeg meg: På hvilken måte kommer Norges kritikk av USA til uttrykk i praksis? Rundt ¼ av våpnene Norge eksporterer, går til USA. Eksporten tilsvarte en verdi på 2,8 milliarder i 2025, noe som gjør USA til vår største våpenkunde. Samtidig skal det etableres 12 amerikanske militærbaser på norsk jord.

Syver Kleve Kolstad