Tanken om å styrke folkestyret i Europa gjennom enda et byråkratisk organ har mange motsetninger.

Byrået for demokrati

Protester: En kvinne holder opp Georgias flagg knyttet sammen til EU-flagget. Det har kokt i gatene før og etter at den «russiske agentloven» ble tvunget gjennom i landet. Foto: Zurab Tsertsvadze, AP/NTB

Før vi på fredag kunne feire Grunnloven og folkestyret, har det vært en hard uke for demokratiet i Europa. På tirsdag vedtok parlamentet i Georgia loven der ­organisasjoner som mottar over 20 prosent av inntektene fra givere utenlands må registrere at de «tjener interessene til en fremmed makt». De største ­demonstrasjonene i Tbilisi siden Roserevolusjonen i 2003 var ikke nok til å stanse loven, som ligner Russlands stempling av folkelige organisasjoner som fremmede agenter.

Orientering