Den har kveilet seg sammen i en flat spiral på sørsiden av et bjerketre der sola baker. Med en mørk, fingertykk rand som løper i sikksakk langs det gråbrune ryggskinnet, er den perfekt kamuflert mot vissent løv, tørre kvister og annet smårask. Helt stille og nesten usynlig ligger ormen der. Det sorte hodet er så vidt hevet, men også det er helt urørlig.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
