Det er prisverdig at Klassekampens ansvarlige redaktør Mari Skurdal innrømmer i en lederartikkel 14. mai at avisen «burde uttrykt større forbehold» om at avkastningen på Oljefondets våpenaksjer etter 7. oktober 2023 ikke bare skyldes Gaza-krigen.
Allerede abonnent? Logg inn
Eirik Sakariassen mistenker at tidligere statsminister Kåre Willoch (H) er tillagt oppdiktede holdninger (30. mai) rundt Natos ekspansjon østover, ettersom hans hobby er å holde rede på Willochs gjøren og laden. Klassekampen har selv sitert Willoch nettopp på dette tema, 27. februar 2015, sågar fra et seminar arrangert av avisa selv, og der Willoch er sitert med følgende: «Jeg er betenkt over den vestlige verdens gjentatte mangel på respektfor andre samfunns interesser, meninger og holdninger. Og jeg unnlater ikke å si, at når det gjelder behandlingen av Russland, så er jeg ikke fornøyd.» Og videre: «Jeg mener at når en skadet bjørn ligger rolig, så er det ikke nødvendig å stikke den med et spyd, og det var vel omtrent det man gjorde da man begynte å antyde at Natos grense skulle gå 500 kilometer fra Moskva. Hvis man hadde prøvd å sette seg inn i hvordan det ser ut fra den andre siden, så ville man skjønt at det ville vekke holdninger som ville bli vanskelig å håndtere.».
Karen FrivikI Klassekampen dato.dato hevder Marie Sneve Martinussen og Sofie Marhaug at utslippene i Norge knapt har gått ned de siste årene. Det er feil. Fra 2022 til 2023 gikk de norske utslippene ned like mye som i hele perioden 1990 til og med 2022. Dette viser at politikken for å kutte utslipp begynner å få effekt. Vi ligger godt an til å klare omstillingen og klimamålene fremover. Nylig la regjeringen frem sin klimamelding for 2035. I meldingen følger vi opp Norges forpliktelser under Parisavtalen og fremmer et nytt og forsterket klimamål for 2035. For å kunne sette et høyt ambisjonsnivå for nytt klimamål, vil Norge bruke en kombinasjon av nasjonale utslippskutt, samarbeid med EU og kjøp av kvoter utenfor EU/EØS.
Andreas Bjelland Eriksen25 prosent auka lønnskostnader med sekstimarsdag? Det var eit viktig argument da NHO sin arbeidsdirektør, Nina Melsom, skulle forklara det urimelege og urealistiske i tanken om seks timars arbeidsdag, i ein diskusjon på NRK søndag 25. mai (Helgemorgon). Slett ikkje alle verksemder treng å auka lønnskostnadene med 25 prosent om dei reduserer arbeidsdagen til seks timar. Kvifor ikkje sjå på erfaringane frå Tine Heimdal, der sekstimarsdagen vart innført i nært samarbeid med tilsette og tillitsvalde? Endringar i arbeidsrutiner og pauseordningar gjorde at arbeidstida kunne forkortast utan fleire tilsette og utan nedgang i produksjonen, altså null auka lønnskostnader. Auka trivsel vart registrert, men er ikkje så lett å bokføra. Slik kan det gjerast i mange bedrifter, men sjølvsagt ikkje der den nærverande menneskelege arbeidskrafta er avgjerande, slik som innafor helse og omsorg. I barnehagar, sjukehus og sjukeheimar må det fleire tilsette til om arbeidsdagen skal forkortast. Til gjengjeld har forsøk med sekstimarsdag i barnehagar og i eldreomsorgen gitt god dokumentasjon av positive verknader.
Magnhild Folkvord