Det er prisverdig at Klassekampens ansvarlige redaktør Mari Skurdal innrømmer i en lederartikkel 14. mai at avisen «burde uttrykt større forbehold» om at avkastningen på Oljefondets våpenaksjer etter 7. oktober 2023 ikke bare skyldes Gaza-krigen.
Allerede abonnent? Logg inn
Harald Stanghelle kritiserte i Aftenposten Espen Barth Eide for å drive et narrespill ved å løfte fram tostatsløsningen som den ’eneste realistiske løsningen’ for palestinerne. I Klassekampen torsdag 14. august gir Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage Stanghelle rett i sak, selv om hun er imponert over utenriksministerens mot til å utnytte ’handlingsrommet’. Det er viktig at Norge støtter folkeretten! Men er tostatsløsningen egentlig noe svar på de grove folkerettsbruddene Israel bedriver? Det vil åpenbart ikke stanse det pågående folkemordet. 13. september i fjor var Norge med å fremme en resolusjon i FNs generalforsamling som ble vedtatt med overveldende flertall. Den krever at Israel opphever den ulovlige okkupasjonen innen et år. I juli i år deltok Norge på Haag-gruppa sitt møte i Bogotá. Der skreiv tretten land under slutterklæringa om at Israels straffrihet må ta slutt, og de går inn for rask innføring av sanksjoner mot levering og frakt av våpen og militært drivstoff til Israel.
Hallvard BirkelandDen nyeste stortingsmålingen til Nettavisen viser svært knapt flertall til borgerlig side, med 86 mandater sammenlignet med rødgrønn side sine 83. MDG får 3,7 prosent, og er kun 0,3 prosent fra sperregrensen – rett under valgresultatet på 3,94 prosent i 2021. Hadde målingen gitt MDG fire prosent, kunne rødgrønn side hatt alt fra 86 til 88 mandater, og dermed vunnet valget. Målingen er en av mange der MDG veksler mellom å være rett over eller rett under sperregrensen. Slik landet ligger nå, kan noen få tusen stemmer fra eller til avgjøre om rødgrønn side får makt de neste fire årene. Alternativet er at Frp kan få sin første statsminister noensinne. De fleste politiske kommentatorer er nå tydelige på at stemmer til partier rundt sperregrensen vil avgjøre valget. Det gjelder MDG på venstresiden, og KrF og Venstre på høyresiden.
Margit ByeProfessor emeritus i pedagogikk, Karl Øyvind Jordell, legg i sitt innlegg 18. august for dagen eit defensivt syn på nytten av språklæring, både sidemål og framandspråklæring, i og med at «vi alle har fått tilgang til oversettelsesprogrammer som på et blunk kan oversette fra det ene til det andre.» Lat maskinene overta! Innlegget kjem som ein respons på teksten min i spalta Språket onsdag 13. august om sidemålsundervisning og korleis ein kan leggja opp eit meir fagleg forsvarleg sidemålsforsøk enn det den politiske høgresida stadig tek til orde for. Men det verkar som at Jordell har gått glipp av det pedagogiske hovudpoenget, nemleg at ulike former for styrkt sidemålsopplæring, truleg gir betre ferdigheiter både i hovudmål og i språk generelt. Til det kan Jordell sjølvsagt seia at heller ikkje gode ferdigheiter i norsk hovudmål er så veldig viktig lenger: Me har jo no store språkmodellar (ChatGPT, Copilot og så vidare) som kan generera formfulle tekstar for oss berre me klarar sånn nokolunde å formulera instruksjonane. Me vil ikkje dit. Me må innsjå at gode lese- og skrivekunnskapar er viktige, ja, faktisk viktigare enn nokon gong i ei tid der aukande mengder maskingenerert tekst av varierande kvalitet møter oss i dei fleste samanhengar. Variert og god språktrening bidreg til det.
Øystein A. Vangsnes