Essay

Christian Frederik og damene

Var Norges konge i 1814 en damevenn av den edle typen eller en hensynsløs rundbrenner? Romanforfattere har i årevis fabulert om Christian Frederiks forhold til damer.

Jon Haarberg (professor emeritus i allmenn ­litteraturvitenskap, UiO)
Kvinnebedårer: Det er begrenset hva historiebøkene kan fortelle oss om Christian Frederiks forhold til kvinner. Romanene om ham er imidlertid langt mer innholdsrike. Her er han malt av Johan Ludvig Lund i 1813. Foto: Digitalt museumKvinnebedårer: Det er begrenset hva historiebøkene kan fortelle oss om Christian Frederiks forhold til kvinner. Romanene om ham er imidlertid langt mer innholdsrike. Her er han malt av Johan Ludvig Lund i 1813. Foto: Digitalt museum

Den 17. mai 1814 fikk vi ikke bare vår egen norske grunnlov, vi fikk også – for første gang på innmari lenge – vår egen norske konge. Som i navnet riktignok var dobbelt dansk: Christian Frederik. De to, loven og kongen, fikk imidlertid helt ulike skjebner. Mens loven fortsatt står ved lag 210 år senere, ble kongen etter bare tre måneder tvunget til å godkjenne en union med Sverige. Dermed var spillet over. 10. oktober 1814 kastet han kortene og forlot landet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

På tampen

Lille­bro­ren til Formel 1-legenden skal gifte seg. Med en høyre­eks­tre­mist. Koselig,

Kunst

I sin samtid ble Asta Nørregaard ned-­latende omtalt som «mote­ma­ler­inne». I en ny utstilling snur Nasjo­nal­mu­seet det til noe positivt.

Bøker

Å avslå Helene Uris roman fra innkjøps­ord­ningen av litterære årsaker, er me­nings­løst, ifølge anmelder Ingvild Bræin.