Verden var i noen tiår inne i en ganske spesiell politisk periode: nyliberalismen. Satt på spissen ser logikken ut til å ha vært omtrent slik: Siden det statsdrevne kommunistiske systemet er forferdelig, trenger vi ikke noen stat i det hele tatt. Å bevege seg fra en ytterlighet til en annen, var ikke noe imponerende logisk resonnement, men siden nyklassisk økonomisk teori var bygget opp på fysikkfagets likevekt, framstod ikke påstanden så veldig søkt.
Hvordan effektiviserer du en lærer eller en sykepleier? Spør høyresidens byråkrater!
Ostehøvelpolitikk
