Det er en gammel sannhet, med modifikasjon, at dokumentasjon av performance ikke bare er det eneste som er igjen etter at spetakkelet er over, men også i ni av ti tilfeller er mer interessant enn den faktiske hendelsen. Selve performancen kan jo av og til minne om en gisselsituasjon hvor de fleste står og ser stadig mer desperat på klokka, mens de lurer på om det skal holde på like lenge som det allerede har holdt på.
Crispin Gurholts stillestående tablåer er bare første ledd i en progresjon som ingen ende vil ta.
Øredøvende stillhet
