Anmeldelse

Øredøvende stillhet

Crispin Gurholts stillestående tablåer er bare første ledd i en progresjon som ingen ende vil ta.

Uforutsigbart: Performancen er bare begynnelsen hos Crispin Gurholt – det hele ender i påfallende svære malerier. Foto: Thomas WiderbergUforutsigbart: Performancen er bare begynnelsen hos Crispin Gurholt – det hele ender i påfallende svære malerier. Foto: Thomas Widerberg

Crispin ­Gurholt:

«Drivhuset»

Buer Gallery, Oslo

Står til 2. juni

Det er en gammel sannhet, med modifikasjon, at dokumentasjon av performance ikke bare er det eneste som er igjen etter at spetakkelet er over, men også i ni av ti tilfeller er mer interessant enn den faktiske hendelsen. Selve performancen kan jo av og til minne om en gisselsituasjon hvor de fleste står og ser stadig mer desperat på klokka, mens de lurer på om det skal holde på like lenge som det allerede har holdt på.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Mer fra Klassekampen

India

Kaker­lak­kene tok hoved­staden med storm, skriver Arundhati Roy

Kronikk

Om Trump, Paven og Viten­skapen.

Poesi

Eg trur eg vart øydelagd av å lese litteratur for tidleg, seier poeten