DebattRødt

AKP-kortet, nok en gang

Jorun Gulbrandsen (Medlem i Rødt)

Mari Skurdal skriver i Klassekampen 8. mai om de siste hendelser i Rødt og Rød Ungdom: «Det skal lite til å gjøre Rødt til miniparti igjen.» I artikkelen trekker hun AKP-kortet. I Rødt skal det finnes «kriker og kroker» der «den gamle, kritisistiske kulturen fra AKP» fortsatt finnes. Jeg veit ikke hva dette betyr, men som leder av AKP i nesten firedelen av partiets eksistens er det vel ikke usannsynlig at jeg stod for denne kulturen. Kanskje befinner jeg meg i en krik eller krok i dagens Rødt også. Er det i kriken bydelsutvalget på Grünerløkka eller kroken lagsstyret i Østensjø den gamle kulturen har blomstra? Eller om det ikke gjelder meg, så er det kan hende kulturen under AKP-ledere som Kjersti Ericsson og Siri Jensen som stikker seg fram igjen?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Minneord

Orga­ni­sa­sjons­ta­lentet

Antirasisten, kommunisten og fotballmennesket Anders Knut Krystad er død. Kondolerer til oss alle. Takk for laget. Kampen fortsetter. Jeg traff ham første gang på Ilseng sommeren 1991. Han så ut som litt av hvert, han så ganske skummel ut i grunnen, med barbusen sin. Det var ikke minst derfor jeg tok kontakt, livet har lært også meg at man skal ikke skue hunden på håra eller mannen på sveisen, og dét har jeg aldri angra på. At Anders var et organisasjonstalent av de sjeldne skjønte jeg også i løpet av ukene jeg var på anstalten.

Ola Bog
Geopolitikk

Antikrigs­ar­beidets år

Vi lever i utrygge tider. Fiendebilder forenkles, reelle hensikter tilsløres, og krigspolitikk pakkes inn i høytidelige ord. For arbeidsfolk i Norge er spørsmålet enkelt: Hva betyr dette for oss i 2026? Vestlige ledere snakker fortsatt om «demokrati», «utvikling» og «menneskerettigheter». I praksis oppleves politikken annerledes for store deler av verdens befolkning. USAs kidnapping av Venezuelas president Maduro og piratvirksomheten mot landets oljetankere gjør det stadig vanskeligere å ta retorikken på alvor. For mange betyr vestlig innblanding ran, vold og krig. Resultatet er økende konflikt.

Geir Christensen
Eu

Braanens smale sik­ker­hets­for­stå­else

Bjørgulv Braanen bruker Klassekampens leder 7. januar til å argumentere mot at det er noe i den nye sikkerhetssituasjonen som tilsier at Norge vil være tjent med å melde seg inn i EU. Dette mens Ukraina-krigen fremdeles pågår og altså noen dager etter at Trump utvetydig demonstrerte sin manglende respekt for lands suverenitet i Venezuela, samtidig som han kommer med utvetydig trusler om å ta Grønland. Braanen argumenterer militært og overser at Europa, sammen med Canada, står aleine igjen som forvaltere av en regelbasert verdensorden, en orden Norge som en liten nasjon er helt avhengig av. Europa står igjen som ei øy i kamp for demokrati, menneskerettigheter og rettsstat i en verden der den sterkeste rett gjelder. «Viktige nasjoner som Canada, Storbritannia, Norge og Tyrkia er som kjent ikke med i EU», skriver Braanen. Å lene seg på det autokratiske Tyrkia i sikkerhetspolitikken i nordområdene virker ikke umiddelbart betryggende. Hvilken interesse Tyrkia skulle ha for tryggheten for Svalbard i et Nato som har falt fra hverandre, noe som er en åpenbar mulighet om Trump tar Grønland, er ikke innlysende. Like lite innlysende er det at EU-motstandernes snakk om et nordisk forsvarssamarbeid er lite annet enn luft.

Håvard Syvertsen