DebattRødt

AKP-kortet, nok en gang

Mari Skurdal skriver i Klassekampen 8. mai om de siste hendelser i Rødt og Rød Ungdom: «Det skal lite til å gjøre Rødt til miniparti igjen.» I artikkelen trekker hun AKP-kortet. I Rødt skal det finnes «kriker og kroker» der «den gamle, kritisistiske kulturen fra AKP» fortsatt finnes. Jeg veit ikke hva dette betyr, men som leder av AKP i nesten firedelen av partiets eksistens er det vel ikke usannsynlig at jeg stod for denne kulturen. Kanskje befinner jeg meg i en krik eller krok i dagens Rødt også. Er det i kriken bydelsutvalget på Grünerløkka eller kroken lagsstyret i Østensjø den gamle kulturen har blomstra? Eller om det ikke gjelder meg, så er det kan hende kulturen under AKP-ledere som Kjersti Ericsson og Siri Jensen som stikker seg fram igjen?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Skolegudstjenester

La kirken være hva kirken er, skolen hva skolen er

Prest Einar Gelius viser blant annet i Klassekampen 15. desember til Grunnlovens paragraf 2 om vår kristne og humanistiske arv som forsvar for skolegudstjenester. Så enkelt er det ikke. Utfordringen fra loven ligger i at mens kristendommen ser verdiene sine som gudegitte, betraktes de i humanismen som menneskeskapte. Loven krever balanse mellom de to verdisynene, men skolegudstjenester skaper slagside for det ene. Paragraf 2 har skapt behov for et livssynsåpent samfunn hvor ulike livssyn ivaretas. Det er den kulturarv vårt samfunn bør videreføre.

Trafikk

Store byers trafikk­pro­blemer

Trafikkproblemene i Norges største byer vokser år for år. Køene blir lengre, lufta blir dårligere, og kollektivsystemene presses til bristepunktet. Likevel forventes det at kommuner og fylker skal bære hovedansvaret for å løse utfordringene. Det holder ikke lenger. Det er urealistisk, og det er uansvarlig. Storbyenes trafikkutfordringer er ikke lokale bagateller.

Religion

Å være åpen

Jeg leser og leser og kan ikke annet enn å tenke at det det handler om er å være åpen. Majoritet minoritet; ingen av oss har valgt. Men vi kan velge å skape fellesskap istedenfor å holde på å snakke om utenforskap. Vi må tåle å være annerledes. Annerledeshet finnes overalt og i oss alle. Samtidig finnes likhetene.