DebattRødt

AKP-kortet, nok en gang

Mari Skurdal skriver i Klassekampen 8. mai om de siste hendelser i Rødt og Rød Ungdom: «Det skal lite til å gjøre Rødt til miniparti igjen.» I artikkelen trekker hun AKP-kortet. I Rødt skal det finnes «kriker og kroker» der «den gamle, kritisistiske kulturen fra AKP» fortsatt finnes. Jeg veit ikke hva dette betyr, men som leder av AKP i nesten firedelen av partiets eksistens er det vel ikke usannsynlig at jeg stod for denne kulturen. Kanskje befinner jeg meg i en krik eller krok i dagens Rødt også. Er det i kriken bydelsutvalget på Grünerløkka eller kroken lagsstyret i Østensjø den gamle kulturen har blomstra? Eller om det ikke gjelder meg, så er det kan hende kulturen under AKP-ledere som Kjersti Ericsson og Siri Jensen som stikker seg fram igjen?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Skole

Skurdal og skolen

I lederartikkelen 22. januar gir Mari Skurdal en skjev fremstilling av hva jeg har gjort og står for i skolepolitikken. Hun skriver at norsk skole har vært preget av to trender siden Kunnskapsløftet ble innført i 2006. Den ene er at vi gikk bort fra kunnskapsmål. Den andre er at vi «hasteinnførte» digitale enheter. «Dette passet fint i hop med høyresidas vektlegging av valgfrihet og nyttetenkning», skriver Skurdal og viser til at det var jeg, fra Høyre, som sto bak Kunnskapsløftet.

Religion

Drøm og virke­lighet

Hva er virkelig? Så spør Jørg Arne Jørgensen i Klassekampen 22. januar. Han nevner som eksempel et tilsynetalende «overnaturlig» sammentreff: Carl Gustav Jung hadde besøk av en kvinnelig klient da angivelig «en skarabé (en sjelden bille og et sentralt symbol i egyptisk religion) flyvende inn vinduet idet han snakker med en klient om hennes drøm om en skarabé.» Billen som kom flyvende var nok ikke en skarabé, men en gullbasse. Den er vakkert metallgrønn eller gullglinsende eller bronsefarget. De kan ofte ligne mye på de grønne skarabésmykkene som er i handelen. Men gullbassene er avgjort ikke sjeldne, hverken i Sceits (hvor Jung befant seg) eller i Norge.

Iran

De dreper når ingen ser

Torsdag 8. januar ringte søsteren min fra Ahvaz. Hun fortalte at hun hadde vært ute i gatene sammen med min mor på 70 år, mine tanter og folk i alle aldre. Dette var ikke ungdom alene. Det var hele befolkningen. Regimet brukte tåregass.