DebattRødt

AKP-kortet, nok en gang

Jorun Gulbrandsen (Medlem i Rødt)

Mari Skurdal skriver i Klassekampen 8. mai om de siste hendelser i Rødt og Rød Ungdom: «Det skal lite til å gjøre Rødt til miniparti igjen.» I artikkelen trekker hun AKP-kortet. I Rødt skal det finnes «kriker og kroker» der «den gamle, kritisistiske kulturen fra AKP» fortsatt finnes. Jeg veit ikke hva dette betyr, men som leder av AKP i nesten firedelen av partiets eksistens er det vel ikke usannsynlig at jeg stod for denne kulturen. Kanskje befinner jeg meg i en krik eller krok i dagens Rødt også. Er det i kriken bydelsutvalget på Grünerløkka eller kroken lagsstyret i Østensjø den gamle kulturen har blomstra? Eller om det ikke gjelder meg, så er det kan hende kulturen under AKP-ledere som Kjersti Ericsson og Siri Jensen som stikker seg fram igjen?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Forsvar

Er vi villige til å dø for Norge?

Interessen for Forsvaret har økt kraftig de siste årene. Forsvarskommisjonens rapport og Forsvarssjefens fagmilitære råd i 2023 la grunnlag for den nye langtidsplanen som Stortinget vedtok i 2024. Planen innebærer en historisk opprustning av Forsvaret, og er senere blitt styrket ytterligere. Norge vil frem til 2036 bruke 1854 milliarder på forsvar og beredskap. Russlands fullskala-invasjon av Ukraina i 2022 og usikkerheten rundt USAs langsiktige rolle i NATO har vært en vekker. Det er bred enighet om behovet for å styrke Norges forsvarsevne, og få bestrider at økte bevilgninger vil bety flere soldater, mer materiell og bedre beredskap. Likevel overser debatten ofte den mest ubehagelige realiteten: Krig handler om mennesker. Og i krig vil mennesker dø. Ingen investeringer kan fjerne denne grunnleggende sannheten.

Christian Tybring-Gjedde
Grunnrenteskatt

Om myter om lakseskatt

Den 6. juni skrev jeg at lakseskatten fra 2023 var et forsøk på å beskatte oppdrettebedriftene som brukte fellesskapets fjordallmenninger og som samtidig var beskyttet av et konsesjonssystem. Men skatten har blitt omgått fordi selskapene i stor grad har omstrukturert virksomheten. Jeg skisserte noen muligheter for å bøte på dette. En mulighet er at oppdretterne betaler en fast avgift per kg fisk produsert. Betaling for bruken av fjordallmenningene med en fast avgift per arealenhet per år er en annen mulighet.

Anders Skonhoft
Pensjon

En historisk pensjons­økning

Fafo-forsker Hermann Kruses innlegg i Klassekampen 11. juni inneholder mange viktige påpekninger. Noen nøkkelfakta har imidlertid gått Kruse hus forbi. For det første var det ikke regjeringa, men Rødt, som økte minstepensjonen i årets reviderte nasjonalbudsjett. Det gjorde vi fordi prosentregulering alene ikke er nok for å sikre at minstepensjonister får en inntekt det går an å leve av. Fordi det minste pensjonsnivået er mye lavere enn en vanlig lønn, vil selv en regulering med lønnsveksten – som er det Kruse ønsker seg – føre til at pensjonistene blir hengende etter i kroner og øre. Derfor var det Rødts hovedprioritering i budsjettforhandlingene å sikre minstepensjonistene en økning på 8000 kroner. Det er den høyeste økningen noensinne, og også den første gang i manns minne at satsen løftes for alle pensjonister, og ikke bare enslige. Kruse stiller spørsmål ved hvor «raus» denne økningen egentlig er.

Mímir Kristjánsson