DebattTeknologi

Med hodet i AI-skyen

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

23. april hadde Jacob Wulff Wold og Aksel Braanen Sterri et innlegg i Klassekampen hvor de hevder at kunstig generell intelligens (KGI) kan bli realisert før vi aner det, og hvor viktig det er at vi har en offentlig debatt. Vi kommenterte artikkelen 2. mai. Vi sa oss enige i mange av deres argumenter, men fremhevet at KGI ikke er i nærheten av å bli realisert, at det er sterke vitenskapelige argumenter for at det ikke lar seg gjøre, og at å overvurdere kunstig intelligens er like farlig som å undervurdere den. Å forfølge drømmen om ‘perfekt intelligens’ kan lede til negative konsekvenser: for arbeidere, energiforbruk, miljø, og for utsatte grupper. Hvis vi tror at vi i nær fremtid kan få KI «som kan gjøre så godt som alle arbeidsoppgaver minst like bra som mennesker» kan vi lett komme i fare for å erstatte noe som fungerer godt (inkludert menneskelig arbeidskraft), med noe som fungerer dårligere, eller som er skadelig.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Rød ungdom

En skuffende sak

«Kjent programleder omtaler terrorisme som familieaktivitet!». Dette var ikke på forsida av Klassekampen på onsdag. Ikke fordi det ikke er sant, men fordi det var en del av satireprogrammet «Nytt på Nytt». Det Klassekampen imidlertid valgte å ha som forsidesak, i en tid hvor verden bokstavelig talt brenner, var at et sentralstyremedlem i Rødt ikke klarer å skille mellom politiske standpunkter og politiske satire. Jeg er usikker på hvem jeg er mest skuffa over, Espe eller Klassekampen. Man skulle trodd at det var nok viktige saker å ta tak i der ute. Joachim Espe insisterer på at sakens kjerne er at Rød Ungdom «gjentatte ganger ikke klarer å ta tydelig avstand fra politisk vold». Dette hevder han til tross for at Rød Ungdoms leder, og flere sentralstyremedlemmer har vært krystallklare gjentatte ganger.

Offentlighet

Folke­dom­stolen krever ikke bevis

I det klassiske Aten samlet borgerne seg på torget for å avgjøre om en av deres egne truet fellesskapets beste. De risset et navn inn på en potteskår – en «ostrakon» – og dersom mange nok risset samme navn, ble personen sendt i eksil. Slik ostrakisme krevde ingen dom i en rettssak. Den bygde på en felles vurdering av personens karakter, gjort i full offentlighet og håndhevet gjennom utstøtelse og skam. I dag ser vi digital fordømmelse med de samme trekkene. Noen sier eller gjør noe moralsk tvilsomt. En digital mobb samler seg, tusenvis knytter et navn til en anklage, og resultatet er moralsk dom og sosial utstøting. Natt til lørdag 31.

Statens kunstnarstipend

Kunst­nar­stipend øydelegg for kunstnarar

Eg er marglei hemmelighold og trynefaktor. Hadde eg fått eit kunstnarstipend kvart tiande år, hadde eg vore happy. Men er ikkje happy. Eg er kokforbanna. For eg er ein av dei som aldri får stipend. I desse dagar får vi vita kven som får 350.000 gratis kroner frå Staten. I eit, to, eller ti år.