DebattTeknologi

Med hodet i AI-skyen

Ragnar Fjelland (Professor emeritus, Senter for vitenskapsteori, UiB)Kjetil Rommetveit (Professor, Senter for ­vitenskapsteori, UiB)
Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

23. april hadde Jacob Wulff Wold og Aksel Braanen Sterri et innlegg i Klassekampen hvor de hevder at kunstig generell intelligens (KGI) kan bli realisert før vi aner det, og hvor viktig det er at vi har en offentlig debatt. Vi kommenterte artikkelen 2. mai. Vi sa oss enige i mange av deres argumenter, men fremhevet at KGI ikke er i nærheten av å bli realisert, at det er sterke vitenskapelige argumenter for at det ikke lar seg gjøre, og at å overvurdere kunstig intelligens er like farlig som å undervurdere den. Å forfølge drømmen om ‘perfekt intelligens’ kan lede til negative konsekvenser: for arbeidere, energiforbruk, miljø, og for utsatte grupper. Hvis vi tror at vi i nær fremtid kan få KI «som kan gjøre så godt som alle arbeidsoppgaver minst like bra som mennesker» kan vi lett komme i fare for å erstatte noe som fungerer godt (inkludert menneskelig arbeidskraft), med noe som fungerer dårligere, eller som er skadelig.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Offentlighet

Magnus Marsdal gjør seg dummere enn han er

Særlig når vi hører meninger vi ikke liker, har vi en tendens til å fremstille motparten i et dårlig lys. Leder i KrFU, Ingrid Olina Hovland, pirket borti småbarnsforeldres relative ambivalens for å sende ettåringer i barnehage. Kanskje hun plaget oss med noe som muligens er litt sant og litt ubehagelig? Når hun så kalte det en «syk kultur», eksploderte det. Jeg tipper Hovland hadde blitt møtt med et skuldertrekk om det hun sa var totalt skivebom. I NRK Debatten noen dager senere utdypet Hovland sine poenger og hevdet at Aps politikk «presser» ettåringene i barnehage. At Ap «presser» er upresis bruk av begrepet, men tolket i beste mening, mener Hovland at familiepolitikken burde vektes mer mot at familiene skal velge selv. I dag har familiene stor grad av valgfrihet, men velferdsordningene dulter sterkt i bestemt retning mot å velge arbeid og barnehage. Hovland definerer familienes valgfrihet på en litt annen måte enn venstresiden.

Lars Kolbeinstveit
Revidert statsbudsjett

Store, grønne forvent­ninger

Denne uken skal revidert statsbudsjett forhandles mellom Arbeiderpartiet og de øvrige rødgrønne partiene. Finansministeren har framstilt det som en teknisk øvelse. Det er det ikke. Etter budsjettenigheten i fjor høst er en rekke miljøgjennomslag blitt svekket eller reversert. Nå blir miljøpartiene bedt om å akseptere dette uten reelle grep for å rette opp. Det er uakseptabelt.

Truls Gulowsen, Tale Hungnes og 3 andre
Litteratur

Sviket i litte­ra­tur­kri­tikken

Onsdagens Klassekamp har en rekke oppslag om svikt og mangler i bøkenes verden. Gyldendal-sjef Marstein beklager at en Bok 365-kritiker etter å ha skrevet positivt om en Uri-roman senere har uttrykt at hun synes at det er «stilig» at Uri-boka ble nullet. Her lukter Marstein moralisme i innkjøpsutvalget, noe hun vil ha seg frabedt. Slottsgartner Smaaland skriver på neste side en slags alternativ anmeldelse av boka «Hendenes metode» som ble hyllet av Klassekampen-kritiker Jonas Bals 18. april. Denne gode og viktige boka ble heller ikke innkjøpt, uten at det var tema i slottsgartnerens kritikk av Thorstensens «formeninger om fag». De neste sidene vies fadesen med fotballboka fra Cappelen Damm. Her har avisa fått fem forfattere til å istemme indignasjon og bekymring over en hastverkstabbe i en spekulativ KI-utgivelse som inngår i norsk selvgratulasjons-litteratur opp mot Trump-VM. Mest interessant er likevel det neste oppslaget, en mer stillferdig indignasjon fra to litterater som skal «løfte fram sjangerlitteraturen under et seminar på Norsk Litteraturfestival».

Jon Rognlien