DebattTeknologi

Med hodet i AI-skyen

Ragnar Fjelland (Professor emeritus, Senter for vitenskapsteori, UiB)Kjetil Rommetveit (Professor, Senter for ­vitenskapsteori, UiB)
Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

23. april hadde Jacob Wulff Wold og Aksel Braanen Sterri et innlegg i Klassekampen hvor de hevder at kunstig generell intelligens (KGI) kan bli realisert før vi aner det, og hvor viktig det er at vi har en offentlig debatt. Vi kommenterte artikkelen 2. mai. Vi sa oss enige i mange av deres argumenter, men fremhevet at KGI ikke er i nærheten av å bli realisert, at det er sterke vitenskapelige argumenter for at det ikke lar seg gjøre, og at å overvurdere kunstig intelligens er like farlig som å undervurdere den. Å forfølge drømmen om ‘perfekt intelligens’ kan lede til negative konsekvenser: for arbeidere, energiforbruk, miljø, og for utsatte grupper. Hvis vi tror at vi i nær fremtid kan få KI «som kan gjøre så godt som alle arbeidsoppgaver minst like bra som mennesker» kan vi lett komme i fare for å erstatte noe som fungerer godt (inkludert menneskelig arbeidskraft), med noe som fungerer dårligere, eller som er skadelig.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Beredskap

Krig må føre til merkjøp av busser og tog.

Krigen i Midt- Østen har allerede ført til knapphet på drivstoff i noen land, herunder Italia og Frankrike. Alt tyder på at krig vil fortsette, og da må myndighetene handle! Mens politikere år etter år har vegret seg for å sette inn tiltak for å bli kvitt rushtidskøer inn og ut av byer, så vil drivstoffmangel gi innbyggere, industri, service og handel en helt annerledes situasjon. Uten drivstoff kommer ikke folk seg på jobb med bil, og råvarer og produkter kommer ikke til fabrikker og markeder. Busse og tog må anskaffes for å sikre oss mot lammelse. Busser og tog blir nå mer enn å sikre andre gode kvaliteter, buss og tog blir beredskap og en direkte ­nødvendighet for at ­samfunnet skal fungere, Anskaffelse av mange nye busser og tog og opplæring av sjåfører tar tid. Derfor må regjering og ­Stortinget handle nå!.

Knut Bøe
Nato

Norge og Nato

Et gammelt ønske fra venstresiden har vært å få Norge ut av Nato. Argumentasjonen var moralsk. Så lenge vi var med, ble vi medansvarlig for USAs kriger i Vietnam og Irak som manglet totalt etisk begrunnelser og i Afghanistan der den i beste fall var syltynn. Ansvarlige politikere ristet på hodet. Vi trengte Nato for å kunne forsvare vårt eget land: hodeløs moralisme! Etter Russlands angrep på Ukraina har både SV og Rødt sluttet seg til de ansvarliges rekker, og særlig Rødt har engasjert seg i forsvarspolitikken. Men kan det begrenses til forsvarspolitikk i dagens situasjon? De fleste europeiske landene har blitt angrepet av en krigsfrykt basert på en urealistisk analyse av Russland.

Jens Chr. Andvig
Datasentre

Det nye Ap

Takk til Rødt for forslaget om konsesjon for datasentre. Det betyr folkestyre og ikke pengestyre. Arbeiderpartiet ønsker store datasentre, som betyr prioritering av de med aller mest penger. Det er basert på ren bedriftsøkonomi, i samsvar med ­nyliberalismen til de borgerlige partiene. Det samme gjelder strømstøtten til Ap, hvor de som bruker mest strøm får mest støtte. Alternativet er det sosiale og utjevnende med like mye til alle husholdninger og med samme beløp til små bedrifter. Arbeiderpartiets krav om størst mulig avkastning fra oljefondet har ført til nedleggelse av etikkrådet og penger til tek-milliardærene i USA. Et bidrag til privat maktkonsentrasjon i verden og avdemokratisering. I dag er det Rødt som fører politikken som Ap førte og ble stort på, før og under Einar Gerhardsen.

Trygve Roll-Hansen