DebattTeknologi

Med hodet i AI-skyen

Ragnar Fjelland (Professor emeritus, Senter for vitenskapsteori, UiB)Kjetil Rommetveit (Professor, Senter for ­vitenskapsteori, UiB)
Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

23. april hadde Jacob Wulff Wold og Aksel Braanen Sterri et innlegg i Klassekampen hvor de hevder at kunstig generell intelligens (KGI) kan bli realisert før vi aner det, og hvor viktig det er at vi har en offentlig debatt. Vi kommenterte artikkelen 2. mai. Vi sa oss enige i mange av deres argumenter, men fremhevet at KGI ikke er i nærheten av å bli realisert, at det er sterke vitenskapelige argumenter for at det ikke lar seg gjøre, og at å overvurdere kunstig intelligens er like farlig som å undervurdere den. Å forfølge drømmen om ‘perfekt intelligens’ kan lede til negative konsekvenser: for arbeidere, energiforbruk, miljø, og for utsatte grupper. Hvis vi tror at vi i nær fremtid kan få KI «som kan gjøre så godt som alle arbeidsoppgaver minst like bra som mennesker» kan vi lett komme i fare for å erstatte noe som fungerer godt (inkludert menneskelig arbeidskraft), med noe som fungerer dårligere, eller som er skadelig.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Grønland

Folke­ret­tens grenser

Grønland vil ikke bli styrt av USA. Vi velger Danmark, sa lederen for Naalakkersuisut, Jens-Frederik Nielsen tirsdag 13. januar. Uttalelsen er rettslig forankret i Grønlands selvbestemmelsesrett. Spørsmålet er ikke om grønlenderne har rett til å bestemme over landets fremtid, men i hvilken grad denne retten kan realiseres innenfor eksisterende maktforhold. «Trump mot Grønland» har avdekket folkerettens yttergrenser under amerikansk stormaktspress. Grønlands rettslige status er avklart. Men ikke det politiske handlingsrommet, i møte med ekstrem maktasymmetri og en amerikansk presidents erklærte vilje til å «ta» øya med alle midler. Grønland ble formelt avkolonisert da FN i 1954 aksepterte Danmarks integrering av territoriet og fjernet det fra listen over ikke-selvstyrte områder.

Jan Borgen
Integrering

Hva er egentlig «norske verdier»?

Den siste tiden har integrering igjen blitt et sentralt tema i norsk offentlighet. I debatter, kronikker og politiske utspill stilles det tydelige krav til dem som kommer til Norge. Samtidig forblir ett spørsmål ofte ubesvart: Hva er det egentlig de skal integreres inn i? Begrepet «norske verdier» brukes flittig, men forklares sjelden. Det bidrar til både uklarhet og unødvendig polarisering. For meg handler norske verdier først og fremst om tillit. Tillit mellom mennesker, og tillit mellom borger og stat. Vi forventer at lover gjelder likt for alle, at avtaler respekteres, og at konflikter løses gjennom institusjoner – ikke gjennom familie, klan eller maktbruk.

Dorota Gluch
Ukraina

Yr.no og krigen i Ukraina

Forfattaren Andrej Kurkov og familien i Ukraina kunne gle seg over elektrisitet to ekstra timar i overgangen til det nye året. Men første del av januar blei innleia med massive angrep mot Ukraina, der ikkje minst ytterlegare øydelegging av energiforsyning er målet. Medan eg skriv dette, etter nok ei natt med missilregn, er 70 prosent av Kyiv utan elektrisitet. I desse dagar må ein lese vêrmeldingane for Kyiv på yr.no for verkeleg å forstå konsekvensane av Russlands eskalerande krig. Yr melder om nattetemperaturar framover ned mot minus 23. Natt til 9. januar, dagen før Klassekampen hadde eit stort intervju med Fjodor Lukjanov, som har æra av årleg å intervjua Putin på hans Valdai-konferanse, fyrte av Russland sitt nye hypersoniske Oresjnik-missil heilt mot grensa til Polen, så nært at det er ein trussel mot europeisk sikkerheit, ifølge Ukrainas utanriksminister Sybiha.

Gro Byrkjeland