DebattTeknologi

Med hodet i AI-skyen

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

23. april hadde Jacob Wulff Wold og Aksel Braanen Sterri et innlegg i Klassekampen hvor de hevder at kunstig generell intelligens (KGI) kan bli realisert før vi aner det, og hvor viktig det er at vi har en offentlig debatt. Vi kommenterte artikkelen 2. mai. Vi sa oss enige i mange av deres argumenter, men fremhevet at KGI ikke er i nærheten av å bli realisert, at det er sterke vitenskapelige argumenter for at det ikke lar seg gjøre, og at å overvurdere kunstig intelligens er like farlig som å undervurdere den. Å forfølge drømmen om ‘perfekt intelligens’ kan lede til negative konsekvenser: for arbeidere, energiforbruk, miljø, og for utsatte grupper. Hvis vi tror at vi i nær fremtid kan få KI «som kan gjøre så godt som alle arbeidsoppgaver minst like bra som mennesker» kan vi lett komme i fare for å erstatte noe som fungerer godt (inkludert menneskelig arbeidskraft), med noe som fungerer dårligere, eller som er skadelig.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Debatt

Språk

… og adjektivet bør bli «usansk»

I innlegget «Landet heter USA» (14. mars) argumenterer Astrid Bergesen for at vi bør reservere «Amerika» for kontinentet og kalle landet for USA. Fint! Men adjektivet? På spansk er «los Estados Unidos» ei direkte omsetting av «the United States», og adjektivet er «estadounidense». Eg har latinamerikanske venner som blir fornærma når nordmenn bruker «amerikansk» for å beskrive eit eller anna frå USA. Det burde derfor kunne gå an for oss å bruke «amerikansk» om kontinentet og «usansk» om det som kjem frå USA.

Høyere utdanning

Nå løfter vi fagskolene

Jens Christian Thysted fra Fagskolen Vestfold og Telemark skriver godt om fagskolene i en kronikk i Klassekampen på fredag. Han etterlyser en mulighet for fagarbeidere «til å spesialisere seg og oppnå høyere yrkesfaglig kompetanse som er skreddersydd for arbeidslivets praktiske behov gjennom fagskolene». Jeg er hjertens enig. Det er akkurat dette vi vil få til med stortingsmeldingen «Fagfolk for en ny tid», som jeg la frem i går. Vi kommer i meldingen med en rekke tiltak for å løfte fagskolene. For det første utvider vi studentenes lærings- og karriere­muligheter. Fagarbeidere og andre fagfolk skal få flere tilbud for livslang læring i tråd med behovene i arbeidslivet.

Sv og eøs

Verden er endret

Kort om hvorfor SV bør la EØS-saken ligge i ro de neste fire årene: Enhver som har fulgt nyhetsbildet, forstår hvorfor mange nå tenker nytt om EU. Folk er oppriktig bekymret for landets sikkerhet. Venstresiden har møtt fremveksten av EU-støtte med en slags «same shit, different wrapping»-holdning. Det er både arrogant og uklokt. Mímir Kristjánsson anklager EU-tilhengere for å «misbruke begivenheten», som om Trump var et påfunn fra Brussel. Men det er jo ikke folk eller EU som har endret seg, det er verden rundt oss. Venstresiden har alltid vært for internasjonalt samarbeid, men deler av den har også vært veldig selektiv om hva dette betyr.